48 Rue Defacqz

48ruedefacqzI går møtte jeg Hanne Ørstavik på Blå. Vi skulle sitte på scenen og snakke om den nye boka hennes, 48 Rue Defacqz. Det ble en veldig interessant kveld. Hanne er på en måte en lett person å intervjue, for hun snakker masse og alt hun sier er interessant. På en annen side så var det vanskelig å få stilt alle spørsmålene jeg ville fordi hennes tankesprang om litteratur og bøkene hennes ofte tok oss langt av sted.

Jeg har altså nylig lest 48 Rue Defacqz, Ørstaviks niende roman. Det er den underligste boka jeg har lest på en stund og jeg likte den veldig godt.

Handlingen foregår i et hus som finnes også i virkeligheten i Brüssel, 48 Rue Defacqz. Der bor tvillingene Rakel og Paul. De er 43 år, Paul er arkitekt og har laget huset de bor i, Rakel er maler. Paul jobber for arkitekten Samuel, som Rakel er forlovet med. Paul og Rakel er foreldreløse. Moren ble drept i en ulykke i steinbruddet som faren drev. Den tyranniske faren ble skadet i ulykken og døde fem år senere. En dag står det en kvinne på den andre siden av gaten og ser over på tvillingenes hus. Rakel tar henne med inn, gir henne en seng i et av rommene deres og pleier henne.

48 Rue Defacqz er en utrolig interessant bok som har mye å gi hvis du lar den gjøre det. Selv om romanen bare er på 160 sider er det best å legge fra seg tanken om at dette skal gå kjapt å lese. Det lønner seg å ta seg god tid og jeg syntes også at det var best å ikke lese for lange passasjer av gangen. Dette er fordi denne romanen hele tiden snirkler og snor seg, hopper fram og tilbake, vrir seg og overrumpler deg. Perspektivet skifter mellom de forskjellige karakterene og ofte er det usikkert hvem som egentlig snakker. Drømmer og det underbevisste spiller en stor rolle, skillet mellom drøm, tanke og virkelighet er langt fra klart.

48 Rue Defacqz er en bok jeg synes det er vanskelig å si så mye konkret om, det er en bok som må oppleves. Den har stort sett fått veldig bra kritikker, men også noen lukne omtaler. Jeg tror at problemet til mange av de som ikke likte den er at de har prøvd altfor hardt å få boka til å gå opp, til å gi fullstendig mening. Denne romanen krever at man legger logikken litt på hylla og lar det intuitive råde. Jeg syntes ihvertfall at så fort jeg ikke prøvde så veldig hardt å forstå boka, så likte jeg den mye bedre med en gang. Og allerede har jeg lyst til å lese den på nytt.

Min venn og medblogger Stiftet har laget noen fine tegninger fra gårsdagen og lagt dem ut på bloggen sin kalt Kulturkroki.

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

6 responses to “48 Rue Defacqz

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: