Poesi mens vi puster 49

jeg kan ikke legge meg ned og bli opphevet uten å drømme et dyr som
kjenner en stein som ligner et lyskorn et annet tidssted enn dette vi bygde
et sykehus det ble ei kirke jeg bodde med deg men rørte deg ikke du hadde
ikke hud men et lerret for levende bilder jeg hadde ikke hender bare
hendenes bevegelser vi hengte hvite tøystykker i trærne en dag og grønne
den neste til erstatning for vinteren som var borte


– Ellen Grimsmo Foros
fra samlingen Jordbok (2008)

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: