En av debutantene denne høsten er Hege Siri. En siddis bosatt på Nesodden av blant annet sjøsamisk ætt.
et øyeblikk noen tusen år er en liten og tynn sak. Tittelen og omslaget fanget blikket mitt i bokhylla. Jeg liker at lyrikkseksjonen i bokhandlene ikke er så fullstappa. Det gjør at bøkene blir mer synlige, i motsetning til romanseksjonen hvor bokbindene lett går i hverandre.
Jeg leste i et øyeblikk noen tusen år på mens jeg stod på bussen på vei til jobb i morges. Jeg har funnet ut at den knappe ti-minutters bussturen er ypperlig til å lese dikt. Hvis man leser en roman rekker man knapt å komme inn i teksten før boka må ned i veska igjen. Men dikt passer utmerket for denne korte stunden hvor jeg står sammenklemt mellom andre reisende og prøver å koble hodet mitt til verden.
Dikt på morgenbuss fungerer nesten som meditasjon. Å starte dagen med noe vakkert, som jeg kan reflektere litt sånn forsiktig over med morgentåkehodet mitt. En fin metode til å finne en slags harmoni etter å ha blitt brutalt vekket av vekkerklokka for så å finne ut av juicekartongen er tom. Da er det fint å lese slike ting som dette. Dikt som gir deg joiken, vidda, himmelen, havet og evigheten. Det hørtes kanskje litt pompøst ut, men det er disse diktene i hvertfall ikke. De er bare fine.
Tiden
vinden bærer fuglene
kaster bjørkeløv i ring
sirkler meg inn
hvisker om tid
der ingen tid finnes
Sagn
etter torden
er himmelen stille
har ingen begynnelse og ingen slutt
og ravnen flyr
glemmer ikke
det den har sett
Rullerusks rablerier 
4. september 2009 at 8:36 am
Ordentlig fint! Denne fikk jeg lyst til å både kjøpe og lese.
5. september 2009 at 9:34 am
Har boken til Siri i bokhyllen min. Den passer så godt der. Nydelige diktig. Har lest dem flere ganger og er veldig glad for at jeg kjøpte boka.
6. september 2009 at 7:01 pm
Hei Monica og Anneli. Jeg har foreløpig bare lånt denne boka på biblioteket, men tror nok jeg blir nødt til å kjøpe den. Dette er typisk en sånn bok som man kan ta fram og lese litt i gang på gang.