Kom nettopp over dette diktet av Leonard Cohen på en annen blogg. Cohen har alltid hatt en viktig plass i musikkhjertet mitt. Og i dag traff ordene hans meg veldig. Jeg tenker mye på hva jeg vil og hvor jeg skal for tida. Jeg skal ta budskapet til Cohen til meg. Så får vi se hva som skjer.
That’s how the light gets in
The birds they sang at the break of day
Start again I heard them say
Don’t dwell on what has passed away or what is yet to be
Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack in everything
That’s how the lights gets in
– Leonard Cohen
Rullerusks rablerier 
27. august 2009 at 12:20 pm
Den teksten der er bare så ekstremt fin, jeg tror jeg skal prøve å lære den utenat, jeg trenger den som mantra innimellom:)
27. august 2009 at 12:22 pm
Den teksten der er bare så ekstremt fin, jeg tror jeg skal prøve å lære den utenat. Eller kanskje jeg skal ha den i lommeboka mi, dikt i lommeboka synes jeg er en fin ting.
27. august 2009 at 12:23 pm
Akkurat hva jeg tenkte og. Et mantra å banke ut bekymringstanker og hvis-om-atte-dersom-atte med :)
Lommebokdikt er heller ikke dumt. Skjønt jeg pleier jo å poste og oppebevare de fineste diktene jeg kommer over her på bloggen.
27. august 2009 at 7:46 pm
åh. mantra: god idé. fine ord.
28. august 2009 at 9:34 am
og så får det meg til å tenke på there’s a light in the wings, hits the system of strings … jeg tror jeg må høre på Ys igjen. oh, joanna.
28. august 2009 at 11:33 am
Nydelig. Cohen har en spesiell plass i hjertet mitt også – oppdaga han først gjennom å lese teksten til Suzanne, så høre sangen, så gjennom diktsamlinga Book of Longing. Mannen er fantastisk flink til å skrive.