Fem, den såkalte kvinnekanalen, har aldri fått særlig mye tid på min tv-skjerm. Men på søndag viste de jammen to av yndlingsfilmene mine på rad. Først Bridges of Madison County, med Meryl Streep og Clint Eastwood i hovedrollene, og regissert av Eastwood selv.
Streep spiller Fransesca, en italiensk husmor i Iowa som er hjemme alene i fem dager når familien er på marked. Fotografen Robert Kincaid kommer forbi og de innleder et intenst kjærlighetsforhold i disse få dagene. Robert vil ha henne med seg nå han drar videre, men hun klarer ikke å forlate familien. Hun velger barna og plikten framfor den store kjærligheten.
Hele filmen er så intens og inderlig på en enkel og lavmælt måte. Jeg tar meg selv i holde pusten under mange av scenene. Og hver gang jeg ser slutten når Fransesca sitter i bilen sammen med mannen sin, de venter på grønt lys, Robert sitter i bilen foran, han kjører ikke når lyset blir grønt, han venter på henne, han kjærtegner medaljongen hennes som han har hengt opp i speilet i bilen, hun tar etter dørhåndtaket, og hver gang håper jeg like inderlig at hun skal hoppe ut av bilen og kjøre vekk med med Robert og leve lykkelig i alle sine dager. Men så kjører han og Fransesca drar hjem med mannen sin. Og blir, så vidt vi forstår, lykkelig på en annen måte.
Den andre filmen søndag kveld var Woody Allens Hannah and her sisters. Som i så mange av Allens filmer handler det om intellektuelle på Manhattan som sliter med livet og kjærligheten. I sentrum står Hannah, en tidligere skuespillerinne emd stor suksess som når har viet livet til å ta vare på alle i familien, inkludert sine søstre og foreldre. Hun er det stødige punktet som alle virrer rundt. I alle forviklingene og dramaet som oppstår er det mye humor, men ikke minst klarer Allen å framstille mennesker og deres svakheter, styrker og håp på en måte som er fantastisk treffende og rørende.
Woody Allen selv spiller Hannahs hypokonderiske eksmann. Han går gjennom en eksistensiell krise etter at han fikk høre at han kanskje hadde en hjernesvulst. Dette fører til jakten på Gud og evig liv og ender opp med en litt mer jordnær løsning. I klippet under forklarer Allen hvordan han fikk tilbake livslysten til en av Hannahs søstre. Det er en livsfilosofi jeg er helt enig i.
Legg igjen en kommentar