Altså, det er jo ikke hurra at det er noe galt med kroppen, men det jo ganske hyggelig å få svar på hva som er galt. Særlig når svaret ikke er så altfor ille. I flere uker nå har jeg følt meg som verdens slappeste slappfisk. Null energi, ør, svimmel og småkvalm. Hvis jeg hadde levd i en tv-serie så hadde dette helt sikkert betydd at jeg var gravid (gjerne mens forloveden min akkurat skulle til å reise på en ekspedisjon til Langtvekkistan i 6 måneder), men her i kjedelige virkeligheten har jeg et stoffskifteproblem.
Tyroxin er et hormon som produseres i skjoldbruskkjertelen og som kroppen visstnok synes det er kjempekjekt å ha. Når kroppen ikke får tyroxin blir den sinna fordi det er noe galt og kjører på med anti-stoffer. Og da blir man syk. Kroppen er litt teit innimellom.
Det er litt kjipt å være avhengig av medisiner resten av livet, men etter at jeg har skremt meg selv med tanker om alt fra kreft til glutenallergi de siste ukene, så er jeg mest glad og lettet for at det ikke var verre. Så lenge jeg tar en liten pilletrille med tyroxin hver dag så er kroppen (og jeg) glad og fornøyd.
Når man tenker på at kroppen innehloder og trenger flere merkelige stoffer enn laben til en gjennomsnittlig gal professor med verdensherredømme i sikte, så er det kanskje ikke så rart at ting havner ute av balanse innimellom? Jeg gleder meg ihvertfall til tyroxinen min kicker inn slik at jeg kan løpe rundt som en våryr fole på sommergresset.
Rullerusks rablerier 
28. mai 2009 at 11:40 am
Jeg synes kanskje at kroppen vår kunne ha vært konstruert litt smartere med tanke på hvor lang tid den har hatt på seg til utvikling.
Ha selv en sånn irriterende kronisk sykdom som ikke egentlig er farlig, men jeg velger å se på det som at jeg sikkert ikke får noen skummel sykdom da! For da er det noen andre sin tur.
Sånn fungerer min logikk. For, som alle vet, er jo livet alltid helt og fullt rettferdig.
28. mai 2009 at 3:23 pm
På en måte ikke festlig, men likevel. Fikk nettopp det samme selv. Det er helt latterlig hvor mye kroppen går i dvalemodus. Men heldigvis er det jo enkelt å fikse. Men skjønner hva du mener med bekymret. Meg sendte dem i MR-maskin og greier for å se etter MS. Ikke hyggelig i det hele tatt…
28. mai 2009 at 3:51 pm
Isj, kroniske sykdommer er dumme greier…Skal krysse fingrene for at medisinen din snart begynner å fungere:)
28. mai 2009 at 5:52 pm
Stoffskifteproblemer er veldig vanlig! Og så kan man bli skikkelig dårlig attpåtil uten å skjønne hva som egentlig foregår. Skulle ønske de var flinkere til å sjekke det; skal jo ikke mer enn en blodprøve til. Lett å få orden på er det også, trenger kun en tablett (som du nevner også).
28. mai 2009 at 7:10 pm
men dakars deg a!
stoffskifte problemer er ganske vanlig men det tar sin tid å finne det ut. jeg vet at mange litium (bipolar) pasienter sliter med dette. er vist en bivirkning av litium. jaja.
men som du sier, en diagnose og dermed behandling hjelper veldig. så det er bra.
håper du snart føler deg bedre og kommer på besøk ;)
xx
28. mai 2009 at 9:28 pm
Takk for omtanken alle sammen. :)
Ragne: hehe, jeg satser også på din logikk. Synes dette bør gi meg frikort angående andre sykdommer. Jadda.
Torbjørn: Velkommen i klubben. ;) Det du måtte gjennom høres ikke gøy ut. Min lege sa heldigvis «det er antakelig stoffskiftet» nesten med en gang. Et par runder med blodprøver og så var saken klar. Men jeg somlet en god stund før jeg kom meg til legen da.
Hverdagsmirakel: Ikke gøy nei. Men føler meg allerede litt bedre.
Suzanne: Ja, med tanke på hvor vanlig det er (da jeg nevnte dette i lunsjen på jobb i dag så kjente plutselig _alle_ noen med stoffskiftetrøbbel) så er det merkelig at så mange går i årevis uten å vite hvorfor de føler seg dårlig. Helsevesenet har helt klart en opplysningsjobb å gjøre her!
Camilla: Det er litt skummelt med sånne sykdommer som kommer litt snikete og har diffuse symptomer. Jeg har jo slitt med tretthet og slapphet i flere år uten å skjønne hvorfor, før det toppet seg og ble virkelig merkbart de siste månende. Krysser fingrene for at jeg går et nytt og sprekere liv i møte nå.
Håper å komme på besøk relativt snart :) klem
28. mai 2009 at 9:30 pm
Takk det samme til deg! :)
29. mai 2009 at 2:39 pm
Fint at du (eller legen) fant ut hva det var. Det er så ekkelt å være dårlig uten å vite hva som feiler en. Håper du får god hjelp av medisiner da.
31. mai 2009 at 8:45 pm
Hurra, tyroxinmangel går det jo ann å fikse på! Jeg kjenner flere folk som har det, og de fleste av problemene deres fikser seg bra når de får medisiner og kroppen i balanse. Det er litt som dem som ikke tar opp B12 i tarmen og må ta sprøyter i ny og ne: Det er kjipt når de ikke får B12, men det er ingen krise.
1. juni 2009 at 6:50 pm
Så bra du fekk påvist kva det var! Eg kjenner fleire som har det, i alle aldrar, og så lenge medisinen er justert riktig kan dei gjere nett det som alle andre kan :)