Jeg begynte på en ny korttekst i helga. Det var det jeg trodde ihvertfall, men så endte det opp med å ligne ganske mye på et dikt. Det er litt rart. Jeg forestiller meg alltid at poesi er den vanskeligste sjangeren å beherske, derfor prøver jeg meg aldri på det. Men noen ganger skriver jeg ting også bare blir det dikt uten at det var meningen.
Jeg puster så lavt jeg kan, for å ikke overdøve lyden av hjertet ditt.
Jeg lytter med hele meg. Hver eneste celle står på stilk.
Jeg holder minst en millimeters avstand
for ikke å vekke deg.
De ørsmå hårene på huden din kiler mot leppene og nesetippen min.
Jeg lener meg over deg for å kjenne pusten din
mot ansiktet mitt.
Håret ditt bølger seg fra puta di og over på puta mi. Hårstråene smelter inn i fingrene mine.
Du har tatt størsteparten av dyna. Jeg er delvis blottlagt.
Natta lager bleke nupper
på huden min. Men det er greit.
Jeg skal ikke sove. Jeg skal bare lytte.
Rullerusks rablerier 
18. mai 2009 at 9:45 pm
Denne teksten likte jeg! Jeg er ikke «trent» til å vurdere tekster på ordentlig så jeg avstår fra akkurat det denne gang. Meeen, nydelig skrevet. Minner meg bittelitt om skrivestilen til en poet som har betydd veldig mye for meg ved navn Camilla Juell Eide (?). Anbefales hvis du ikke har lest noe av henne før.
18. mai 2009 at 10:45 pm
Åh, så flott at du likte det! Alltid skummelt å legge ut en tekst som føles veldig personlig og da er det desto finere å få positiv tilbakemelding. :)
Har ikke lest noe av Eide, skal definitivt se nærmere på henne!
19. mai 2009 at 1:21 am
liker «minst en millimeters avstand». kan være både inderlig, søt og morsom.
19. mai 2009 at 1:26 am
men som den er synes jeg den funker bedre som korttekst (færre linjeskift) enn poesi. litt annerledes (uten at jeg har forslag å komme med til hvordan akkurat nå) tror jeg det kan bli fint dikt.
(ellers: takk for deilig nullstillenervene lesning før leggetid. Jeg har akkurat lest på noen grunnleggende samfunnsvitenskapelige greier, og det eneste jeg tenkte på da var ikke den faglige biten, men at forfatteren åpenbart er en kulturell analfabet.)
19. mai 2009 at 7:32 am
Hei fred. Takk for innspill. Det er gøy å leke med linjeskift og se hva det gjør med hvordan man leser teksten. Men kan godt hende du har rett i at denne fortsatt gjør seg best samlet, som en korttekst. Tror kanskje jeg vil jobbe videre med to versjoner; en korttekst som er omtrent slik som den er nå og en hvor jeg prøver å utvikle den i en mer lyrisk retning.
Godt å høre at disse skriveriene har en fin virkning. Jeg heier på deg i disse prøvende eksamenstider! :)
19. mai 2009 at 9:26 am
Veldig fint – personlig og røranes! :)
19. mai 2009 at 11:51 am
Takk vennen :)