Du er ikke borte

Det skal komme ut en bok som inneholder tekstmeldingene som en japansk enke sendte til sin mann etter at han døde. Det var hennes metode for å takle sjokket og savnet over å være alene. Hver gang det var noe hun ville si til ham sendte hun en melding til mobilen som hun hadde lagt på husalteret deres.

«I couldn’t live if I didn’t think you were still beside me. I can’t live [without you]. I’m crying every day»

Da jeg hørte om denne utgivelsen hadde jeg akkurat lest Sånn, borte av Monica Isakstuen Stavlund. Hun skriver om en fars død og om hvordan datteren reagerer. Noe av det hun gjør er ringe mobilen hans  etter at han er død. Så lenge det ringer er det håp. Hun liker heller ikke at alle skal få vite at han er død. For hver ny venn og bekjent som hører om det blir han enda mer død. For så lenge det er noen der ute som lever med forestillingen om at han finnes, går rundt og er levende og pustende, så er det som om han ikke er borte på ordentlig.

For mennesker lever i hodene våre selv om de er borte. Vi fortsetter å snakke med de døde.

Jeg hadde en venninne på videregående som jeg mistet kontakten med da vi sluttet på skolen. Selv om vi ikke pratet sammen lenger ville jeg tenke på henne med jevne mellomrom og forestille meg hva hun drev med nå. I fjor sommer fikk jeg vite at hun har vært død i flere år. Det var et sjokk. Ikke bare den triste nyheten om at hun var borte, men at jeg måtte slette hele den forestillingen jeg hadde hatt om livet hennes.

Så jeg forstår Stavlunds tankegang. Hvis jeg ikke hadde fått vite at venninnen min var død så hadde det fortsatt funnes et sted hvor hun hadde levd herrens glade dager som kunstner med stor suksess i Berlin og London. Og det hadde vært fint. Kanskje en form for trøst. Selv om det bare  hadde vært i hodet mitt.

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

9 responses to “Du er ikke borte

  • villkatta

    Ja jeg skjønner denne tankegangen. Jeg har selv ikke klart å slette en kamerat av meg fra hverken msn eller facebook etter han døde. Det er en slags trøst å fortsatt ha han der, selv om han naturligvis aldri er pålogget. Han er fortsatt også på mobilen min, også alle meldingene han skrev til meg.

    Det er bare litt for brutalt å slette, helt vekke. Jeg tror ikke noen blir helt borte, så lenge det er noen som husker dem. At de døde lever videre i oss.

  • Rullerusk

    Jeg tror veldig mange har det sånn. Vi liker å ha sporene av de vi er glad i rundt oss. De er jo en del av livene våre selv om de er langt unna eller borte for alltid.

  • vaarloek

    jeg leste litt i den samlinga på tronsmo. den var så fin og trist og gjenkjennelig. og nå er det enda rarere, for hva skjer med alle facebookkontoene når personene bak dem dør? de er der ennå, de døde, de popper opp blant vennene våre og smiler på profilbilder, og folk skriver til dem, sier de savner dem og alt … å bli borte, glemt, det blir stadig vanskeligere. eller, det blir stadig vanskeligere å glemme?

    en gang tok jeg bilde av et ukjent anrop på anropslista mi, like før det var på tur til å forsvinne til fordel for nye oppringninger, fordi jeg visste at den personen var død (for jeg tok telefonen da den ringte). akkurat som vi trenger bevis for at ting faktisk skjedde, at noen var der. døden er rar å forholde seg til.

  • Ragne

    Jeg gjorde det samme som hun japanske enken da bestekompisen min døde. Jeg skrev brev til ham, og noen tekstmeldinger (det var da teksting fremdeles var veldig nytt). Det hjalp veldig, faktisk. Det var som om jeg fremdeles kunne kommunisere med ham. Lurer på om det er en vanlig måte å takle tapet på nå etter mobilen kom; å fortsette å tekste den døde. Det høres litt fint ut. Hvis telefonen er av, ligger meldingene og flyter et sted i eteren. Det kan man hvertfall tenke seg. Og hvis man da er religiøs, så kan man kanskje tenke seg at de svever opp i himmelen:)
    Jeg liker godt å av og til være litt romantisk og naiv. Det trengs for å ikke bli gal, tror jeg…

  • Monica

    Det er så fint å lese om at andre også tenker sånn. Tusen takk. Jeg fortsatte å sende meldinger til Pappa, men i fjor var nummeret plutselig overført til en ung fyr i Halden. Og en annen ting: for noen måneder siden googlet jeg faren min (4 år etter, altså!) og fant at tannlegepraksisen hans fortsatt sto oppført på gulesider. Jeg fikk ordne-opp-ånden over meg, sendte en mail og sa: Ærlig talt, denne mannen er død, slett virksomheten.

    5 minutter seinere sendte jeg en ny mail til de samme folka: Forresten, glem det. Bare la han stå.

    ;)

  • Rullerusk

    Takk for utrolige fine kommentarer. Særlig fint å høre fra deg Monica. Det er nesten vanskelig å vite hva jeg skal si. Men jeg leste akkurat en flott bloggpost hos Mihoe som har lest «The year of magical thinking» av Joan Didion. http://mihoe.org/?p=1044

    Boka handler om året etter at hennes ektemann gjennom 40 år døde. Jeg leste den for en tid tilbake og syntes den var utrolig fin. Et sitat fra boka som sier noe om det vi har snakket om her:

    “I know why we try to keep the dead alive; we try to keep them alive in order to keep them with us. I also know that if we are to live ourselves there comes a point at which we must relinquish the dead, let them go, keep them dead. Let them become the photograph on the table. Let them become the name on the trust accounts. Let go of them in the water.”

  • Monica

    Den boka er helt nydelig. Diktets tanke er direkte inspirert av Joan Didions bok! Og selvsagt mine egne erfaringer og tanker.
    Veldig fin blogg du har, forresten :)

  • Rullerusk

    Mange takk. :)

    Jeg ser forresten fram til å lese den neste boka di. (som kommer til høsten såvidt jeg har forstått)

  • Monica

    Såvidt jeg har forstått kommer den til høsten, ja – ganske midt i august, faktisk. Hard jobbing og masse pussing om dagen, med andre ord. ;) God solhelg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: