Poesi mens vi puster 22

Statue av Baudelaire

Ansiktet ditt,

smertelig vendt mot mørkdugget lys

som om det gjorde deg ondt.

Lavt ringer høsten over deg i rødsprødt løv.

lavt ringer høsten:

Farger, latter og stemmer suger den inn i seg,

dypt, dypt inn i seg

til din ildsvidde sjel.

Kjenner du klodenes fall,

vinddrag fra ødet:

Jordens ting omkring deg har slått revner

og verdnenes skjelvende avstand

rører ved dine øyne av sten,
skumrer ved dine lepper av kald sten,

dine evig lukkede lepper i stum sten.

– Gunvor Hofmo
fra samlingen Fra en annen virkelighet (1948)

Reklamer

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: