Forrige helg hang jeg fortsatt fast til positiviteten angående vinter og kulde. Jeg drakk krydderte og leste bok foran peisen hjemme hos moren min og hadde det det vintekoslig. Jeg gikk lang skitur i marka sammen med faren min, jeg beundret hvor pen og mystisk skogen blir når alle trærne er dekket av snø og du kan lure litt på om det egentlig er tusser og troll i forkledning. Vi drakk solbærtoddy og spiste vaffel på skihytta, jeg var stolt over å ha gått over en mil enda det er nesten et år siden sist jeg gikk på ski, og jeg hadde det så vinterfint som det går an å få det.
Denne helga merker jeg at lengselen etter vår begynner å ta over. Jeg er lei av å slite meg gjennom brøytekanter og fortaussnø i legghøyde. Jeg er lei av å hele tiden holde på å kræsje inn i folk fordi jeg går med hodet bøyd for ikke å få snøføyken rett i fjeset. Jeg savner lette sko, lette jakker, tørre fortau og grønt på trærne. Tussene og trollene kan finne mose å dekke seg til med.
Så denne gangen poster jeg et mer vårlig bilde fra den fantastiske Mark Rydens hånd.
22. februar 2009 at 8:12 pm
Helt enig! Vinteren har vært fin, og jeg har hatt det fint med vinteren. Helt til nå. Nå kan det godt være slutt med vinter for min del. Nå kan det godt bli vår! Bli vår!
23. februar 2009 at 8:57 am
Kanskje det blir som vi vil hvis vi kniper øynene igjen, tenker skikkelig hardt på hestehov og gåsunger, og klikker med de røde rubinskoene våre…
23. februar 2009 at 11:14 pm
Nei nei nei, hastevår er det dummeste! La den komme sakte men sikkert, og vare lenge! Den bør begynne i slutten av mars og snike seg langsomt framover mot mai, skritt for skritt.
23. februar 2009 at 11:22 pm
Ingen har sagt noe om hastevår. Langsomt fungerer fint for meg. Men den kan godt begynne snart.