Døden og speilet

Poet og blogger Lille søster opplyser meg om at Sylvia Plath døde på dagens dato i 1963, 30 år gammel. I likhet med mangfoldige melankolske unge piker før meg har jeg lest The Bell Jar og stirret vel og lenge på linjene i dikt som «Lady Lazarus». Så i anledning denne dagen finner jeg det passende å poste et av Plaths dikt. Et jeg ikke hadde lest før jeg begynte å lete etter et dikt til dere i dag.

Mirror

I am silver and exact. I have no preconceptions.

Whatever I see I swallow immediately

Just as it is, unmisted by love or dislike.

I am not cruel, only truthful –

The eye of a little god, four-cornered.

Most of the time I meditate on the opposite wall.

It i spink, with speckles. I have lookes at it so long

I think it is a part of my heart. But it flickers.

Faces and darkness separate us over and over.

Now I am a lake. A woman bends over me,

Searching my reaches for what she really is.

Then she tirns to those liars, the candles or the moon.

I see her back, and reflects it faithfully.

She rewards me with tears and an agitation of hands.

I am important to her. She comes and goes.

Each morning it is her face that replaces the darkness.

In me she has drowned a young girl, and in me an old

woman

Rises toward her day after day, like a terrible fish.

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

4 responses to “Døden og speilet

  • Jarle

    Dette diktet er omsett til norsk, av Olav H. Hauge. Takk for at du trekkte det fram att. Omsetjinga går slik:

    SPEGEL

    Eg er sylv og eksakt. Eg har ikkje meiningar på fyrehand.
    Alt eg ser svelgjer eg straks
    nett som det er, utan skugge av kjærleik eller mothug.
    Eg er ikkje hjartelaus, berre ærleg –
    eit lite gudeauga, firkanta.
    Det meste av tidi grundar eg på veggen beint imot.
    Han er raud, med flekker. Eg har set på han so lenge
    at eg synest han er ein del av meg sjølv. Men han flakkar.
    Andlet og myrkn skil oss atter og atter.

    No er eg eit vatn. Ei kvinne luter seg yver meg,
    leitar i dyptene mine etter det ho røynleg er.
    So snur ho seg mot dei lygnarane, ljosi eller månen.
    Eg ser ryggen henna og speglar han grannsamt.
    Ho løner meg med tåror og med å fikta med hendene.
    Eg er viktig for henne. Ho kjem og gjeng.
    Kvar morgon er det andletet hennar som kjem i staden for myrkni.
    I meg har ho drukna ei ung gjente, og i meg stig ei gamal kvinne
    imot henne dag etter dag, som ein fælsleg fisk.

  • fred

    Ajaj, så flink du er til å poste!

    Om jeg ikke hadde kjent deg i virkeligheten ville jeg lest bloggen din likevel. Jeg merker at jeg ofte viser frem og snakker med mannen om ting jeg leser og hører her. Merker i kalenderen gjør jeg og.

  • Rullerusk

    Hei Jarle. Takk for kommentar og tusen takk for at du viste meg denne nydelige gjendiktningen av Hauge. Tror faktisk jeg liker gjendiktningen enda bedre enn originalen.. :)

    fred: Aw… takk *rødme* Prøver du å booste selvtilliten min før morgendagen? ;)

  • Lille søster

    Ja, dette er fint! Og ikke så kjent som for eksempel Lady Lazarus. Hadde ikke lest Hauges gjendiktning før.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: