Poesi mens vi puster 17

Øynene dine trekker meg under og skyller meg opp på strender jeg ikke visste fantes. Jeg våkner med salte stier på kinnene, og før noe som helst har begynt, stryker jeg fingrene over pannen, dagslyset inn i søvnen.

– Marte Huke

fra samlingen Delta (2002)

Advertisements

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

One response to “Poesi mens vi puster 17

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: