Gratulerer på etterskudd

Det er alltid pinlig å glemme bursdager, særlig når jubilanten er en nær deg, i dette tilfelle min egen blogg. Jeg var såå sikker på at det var 24. januar som var dagen, men der tok jeg feil. Allerede 16. januar i fjor var jeg ute med mitt første blogginnlegg. Et litt nølende et, litt sånn «hvorfor gjør jeg egentlig dette her».

Mitt første år som blogger har vært preget av mye moro og ikke minst en rivende utvikling. Å skrive var jeg i utgangspunktet ikke i tvil om at jeg kunne, men å utforske bloggformatet og prøve meg fram med hva slags blogg jeg vil ha har vært en interessant og morsom prosess. Også lesermessig har det gått framover. De første månedene hadde jeg ca 20-30 treff om dagen og kanskje én kommentar på hvert femte innlegg. Nå har jeg flere faste lesere og får som regel opptil flere kommentarer på de fleste postene. Men tro ikke at jeg blir blasert av den grunn. Jeg blir fortsatt hoppende glad for hver eneste kommentar.

Ok, nå begynner jeg å bli lei av se meg selv skrive om min egen blogg. Men vil bare si et par ting før jeg gir meg:

1. Takk til alle dere kjempefine bloggere der ute som jeg har blitt kjent med i løpet av dette året. Særlig takk til Virrvarr og Bharfot for moralsk støtte og oppmuntring, og ikke minst for markedsføringen dere ga en stakkars fersk blogger.

2. Takk til mine venner som leser denne bloggen og insisterer på at den er et viktig lyspunkt i hverdagen deres. Særlig Fred, som har gitt meg konstruktive innspill og mange fine kommentarer. Dere som liker denne bloggen kan takke henne, for hvis hun ikke gjentatte ganger hadde fortalt meg at hun trengte denne bloggen som oppmuntring for å overleve eksamenstida, så hadde jeg antakelig gitt meg for lenge siden.

Bursdagsstripe fra Dinosaur Comics.