Spor

Jeg blar i diktsamlingen jeg akkurat har lånt på biblioteket og oppdager spor i form av utviskede blyantnotater. Jeg har en annens opplevelse og inntrykk rett foran meg, men viskelæret har gjort dem til uleselige skygger. Likevel blir jeg glad av å se dem.

Noen steder er utviskingen litt skjødesløst utført. Toppen av bokstaver står igjen, et og annet ord er fortsatt mer eller mindre tydelig. Tegn på latskap eller et ønske om å vise at man har vært der?

Da jeg først så blyantstrekene var jeg usikker på om det var en annen lesers betraktninger jeg så, eller om de svake merkene var blitt trykt på sidene som vage illustrasjoner, utydelig hint om mening. Jeg tenkte at hvis jeg skulle gitt ut en diktsamling skulle jeg gjort akkurat det.

I dag ligger snøen tykt over Oslo. Spor overalt.