Poesi mens vi puster 15

Du har vindmøller i blikket, og du ber meg velge mellom en snegle og et sandpapir. Som om jeg var en sky du kunne gå gjennom og forbanne tåka. Hvis jeg kommer meg inn bak øynene, skal jeg vise deg at kartet er fylt med navn selv du ikke kjenner. Det gjelder å gjemme linjene i huden, og gjemme dem godt, bak byggeplasser, stiger, balkonger. Jeg tøyer arket, legger skjøtene mot hverandre.

– Marte Huke

fra samlingen Delta (2002)

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: