Jeg tror jeg har et nytt crush gående. Hun heter Kat von D.
Da jeg først så Kat von D som en del av teamet på Miami Ink gjorde hun ikke noe kjempeinntrykk. Jeg har fulgt litt med på Miami Ink etter at jeg oppdaget det på Discovery. Først fordi jeg var fascinert av at det var et program om tatovering, deretter fordi jeg likte å bitche om hvor kjedelige de fleste av tatoveringene var og le av alle som kommer innom og skal ha tatoveringer for å minnes foreldrene sine. Seriøst, hvem er som synes det er en god ide å tatovere et portrett av en eller begge foreldre i stort format på kroppen? Jeg liker min kommende svigermor svært godt. Men å stirre på ansiktet hennes mens jeg er gettin down and dirty med kjæresten min? Trukke det. Hvis denne trenden fortsetter spår jeg mye sex med tskjorte på i mange amerikaneres framtid.
Men Kat fikk altså sparken fra Miami Ink, dro hjem til LA og fikk eget tattoo studio og eget tvshow som nå sist fredag hadde premiere på norsk Discovery. En dobbeltepisode og jeg var hekta. Jeg liker LA bedre enn Miami og jeg liker Kat von D bedre i LA. Hun er tilbake ved sine røtter som er dypt plantet i punkrock, skating og tatovering. Folka i LA er kulere og ikke minst er tatoveringene jeg har sett hittil i showet mye flottere og mer originale enn i Miami Ink. Selvsagt er LA Ink reality-tv med påtatt drama av verste sort, men Kat er veldig sjarmerende og rocknroll-estetikken det pøses på med er så forførende at jeg lar meg rive med.
Det er helt sant at kroppskunst er avhengighetsskapende. Det var hardt å slutte med piercing, men jeg måtte si at nok er nok. Jeg synes piercing er flott, men ikke hvis det dekker mesteparten av fjeset ditt. Men tatoveringer har jeg hittil bare to av. Siden jeg fikk min første tatovering for snart fire år siden har jeg vært besatt av tanken på flere. Likevel har det bare blitt en til på de fire årene. Men det har altså mer med min manglende evne til å bestemme meg for motiv enn mangel på lyst som er årsaken til dette. Men jo mer jeg studerer Kat von Ds fantastiske kroppskunst jo mer lyst får jeg til å kunne sprade rundt med et nytt kunstverk på kroppen til sommeren.
Rullerusks rablerier 
13. januar 2009 at 7:22 pm
Hun har vokst på meg også.
Jeg har mest lyst på en kat von d tatovering på andre armen min :D Hvis jeg klarer å bestemme meg for hva jeg skal ha der da altså…
(foreløpig har jeg en liten en ved hoftekammen, sommerfugler i «sleeve» på høyrearmen sammen med den obligatoriske goth-ankhen samt vinger på hele ryggen)
13. januar 2009 at 8:40 pm
Jeg har sett bilde av sommerfuglene dine på bloggen din. Veldig fine. Mine tatoveringer (blader på venstre fot og en stjerne på høyre albue) er også i prikketeknikk og jeg tror jeg kommer til å fortsette med den stilen. Jeg liker det luftige uttrykket tatoveringene får.
Nå vurderer jeg sterkt å få en tatovering som vil dekke mesteparten av ene leggen (hvis jeg kan skrape sammen penger da, det er liksom alltid det store spørsmålet).
Du hadde sikkert blitt dødskul med et sleeve i Kat von D-stil. Tenker ofte at jeg har lyst på full sleeve selv, men vet ikke helt om jeg tør. Kanskje hvis jeg finner det rette motivet.
13. januar 2009 at 8:43 pm
Jeg tror jeg er tatovørens verste mareritt. Bare symbolikk og ingen estetikk. «Fint om det ser bra ut også, så klart,» slenger jeg på når jeg har forklart hva jeg vil ha, og de ser på meg med et blikk som sier at det blir himla vanskelig å kombinere med beskrivelsen jeg nettopp har gitt dem…
13. januar 2009 at 10:23 pm
hehe, jeg er motsatt. Bare estetikk, men tar gjerne litt symbolikk hvis det passer. Jeg synes det er flott at folk kan bruke tatovering for å markere ting som er viktig for dem, men jeg må innrømme at jeg først og fremst liker tatovering fordi det kan se vakkert og samtidig utrolig barskt ut.
Da jeg skulle ta min første tatovering tenkte jeg mye på dette med symbolikk. Jeg var veldig forført av tanken om at tatoveringen min skulle bety noe. Men til slutt fant jeg ut at det ikke var riktig for meg. Jeg ville bare ha noe pent. Så jeg tatoverte blader fordi jeg er glad i trær og synes blader er pene. Nå tenker jeg å ha et tre på den ene leggen, med røtter som starter nede på foten så treet vokser oppover beinet. (man kan selvsagt si at det ligger en viss symbolikk i dette ettersom skog og naturopplevelser har spilt en stor rolle i livet mitt, samt at et tre som vokser kan brukes som symbol på livet osv, osv).
14. januar 2009 at 12:13 am
Du har fått pris, hilsen en litteratur-uvitende jævel.
14. januar 2009 at 9:01 am
juhu!
14. januar 2009 at 10:50 am
Vinger: http://flickr.com/photos/idsartha/3035189262/
Ellers er jeg også størst på estetikk, ikke symbolikk. Vil ha fordi det er fint. Sikler grådig på tatovering av japansk tatoveringskunstner når jeg er i Japan i april, men kom frem til at det ville bli litt upraktisk sammen med de andre planene mine… (desverre) …
Hvis jeg skal tatovere meg mer skal jeg starte med venstre overarm og tatovere ned til albuen. Deretter kan jeg vurdere om jeg skal jobbe med nedover mot håndleddene for en hel sleeve. Samt at jeg egentlig har en avtale med en alv tegnet av Lise Myhre på ene leggen :D
14. januar 2009 at 11:20 am
ooh, fine vinger! Tenkte en stund på å ha slike selv, men kom fram til at det ikke er helt meg. Jeg traff en gang en jente som hadde scarification på ryggen som forstilte to små vinger. Det så utrolig tøft ut! Jeg har en scarification på høyre underarm, men tror ikke jeg skal flere, selv om jeg er veldig glad i den jeg har.
Synes også japansk tatoveringskunst er veldig flott og vurderte japansk half sleeve en stund, men nå har det blitt så innmari mote at jeg tror jeg står over..
Jeg kan også tenke meg sleeve på venstre arm. Sikkert lurt å ta det gradvis slik du beskriver. tar jo uansett tid (og ikke minst penger!). Jeg tenker kanskje starte på underarmen. Jeg tror jeg har lyst til å gjøre det når jeg gifter meg neste år. Ikke navnet til kjæresten min eller noe altså, men noe som symboliserer to enheter som kommer sammen, fx to drager som slynger seg sammen rundt armen min.
Hva slags avtale har du angående alvetatoveringen? har du lovt noen å tatovere Lise Myhres alv fra et sted eller skal hun faktisk lage en egen design til deg? Høres uansett gøy ut.
(Synes forresten det er morsomt at du og Kent skal på bryllupsreise til Japan, for det har jeg og min forlovede veldig lyst til og. :) )
20. januar 2009 at 10:13 pm
[…] januar 20, 2009 av Rullerusk Ettersom jeg i forrige uke snakket om min svakhet for kroppskunst tenkte jeg at jeg kunne poste et lite utvalg av […]
23. januar 2009 at 5:42 pm
Skulle du se noen oversetterfeil på dette programmet, husk at det er svensker og maskiner som egentlig har skylda ;)
13. august 2009 at 7:50 pm
Du ville ikke ha ha japansk sleeve(s) fordi det har blitt så mote????
Du kødder!!
Det finnes ingen form som tar for seg så store volum med symbolikk,estetikk og tradisjoner som japansk kunst.
Hvem faen bryr seg om andre har noe som kan til forveksling ligne?
Jeg har selv stjerner på håndleddene mine med navnet til sønnen min under, blant annet.
dette tok jeg vel vitende om trenden og at jeg har sett hundreogørtenpørten med de. who cares?
Men man må vite at det ikke bare er å hoppe i det om man vil gjøre det riktig.
Jeg har planlagt mine kommende sleeves i over 9 år nå og pløyd gjennom hundrevis av timer med research ang symbolikken, sammensetning av motiver, historiene bak motivene. det er sykt! finner man noe slik med andre stiler? neppe.
Endelig begynner det å løsne og skal få gjort det custom av noen med peiling! dyrt?huffffffffff…….
Ta foreksempel de som springer rundt med dragetattis med 5 klør..Uakseptabelt. jeg griner nesten.
Anyway. Etter å ha ventilert litt.
Det er en grunn til at det blir mote, og moter går over.
De som er igjen da er folk med stygger koifisker, femklørte drager og et bedritent møkka hastearbeid for å bli ferdig med fullsleeves på minst mulig sessions og de som har kvalitet på linje med horiyoshi 3’s irezumi kunst og kan glede seg resten av livet over de flotte verkene sine.
Helt klart utifra det du sier bør du ligge unna japansk stil.
Du har ikke respekt for den.
Få deg heller en tramp stamp, en sommerfugl, en tribal og cal it a day!
13. august 2009 at 8:19 pm
Øh, jeg mente ikke akkurat å disse folk som har japanske tatoveringer. Jeg er helt enig med deg i at det er en fantastisk tradisjon og jeg kjenner flere med flotte japanske tatoveringer. Grunnen til at jeg endte opp med å ikke ta en japansk tatovering var vel både at jeg kom fram til at det ikke helt er min stil, samt at jeg foretrekker å ha tatoveringer som har et mest mulig unikt motiv. Hvis du hadde tatt en titt på de andre postene jeg har skrevet om kroppskunst hadde du også skjønt at jeg er opptatt av høy kvalitet og originalitet når det kommer til tatoveringer. Tribal eller sommerfugl kommer aldri på tale her i gården.
Lykke til med sleevet ditt! :)