Poesi mens vi puster 14

Hun kommer inn i rommer

der jeg ligger. Det drypper

av den røde paraplyen

Hun folder den sammen

og setter den i en krok

Jeg har ikke bedt om

en slik gave, jeg vet ikke

om jeg vil ha den. Likevel

settes noe i gang

Ikke engang skyene

bruker en slik farge, ikke

engang tulipanene

– Ingvill Solberg

fra samlingen Gehør (2001)

Advertisements

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

2 responses to “Poesi mens vi puster 14

  • vaarloek

    det siste verset der. det likte jeg.

  • Rullerusk

    Enig, det var det som gjorde at jeg falt skikkelig for dette diktet. Særlig fordi det minner meg om siste vers i et av mine yndlingsdikt som er skrevet av E.E. Cummings:

    (i do not know what it is about you that closes
    and opens;only something in me understands
    the voice of your eyes is deeper than all roses)
    nobody, not even the rain, has such small hands

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: