Old school rules

Jeg har aldri vært musialsk utøvende, men jeg har alltid elsket musikk. Siden jeg som 4-åring satt oppå høytalleren i stua og dinglet med beina mens jeg hørte på Knudsen og Ludvigsen, har musikksmaken min gått gjennom mange faser. Noen sjangre har jeg avskrevet, andre har jeg lyttet til med stadig stigende interesse. En musikkgren som sjeldent har vekket begeistring hos meg er hiphop. Hiphop er nesten alltid kjedelig. Mange velmenende venner har sagt at min mening om hiphop kun skyldes det dårlige inntrykket jeg har fått av overfladisk MTV-hiphop, men selv etter uttallige gjennomlyttinger av såkalt «ordentlig» hiphop, er min innstilling ganske uendret. Innimellom spør jeg meg selv om jeg virkelig kan avskrive en hel sjanger på den måten. Særlig når jeg mener å huske at det var en periode i min tidlige ungdom da jeg slengte meg ut på dansegulvet hver gang noen satte på Cypress Hill. Men i går skjønte jeg det.

Siden mine høytallerbeindinglende dager på 80-tallet har både jeg og hiphopen utviklet oss. Problemet er at mens jeg har blitt stadig større, sterkere og smartere så har hiphopen beveget seg i en betraktelig mer negativ retning. For hiphop var faktisk bra en gang i tiden. Dette rant meg i hu da jeg i går kveld hadde en hjerlig gjenhøring med Salt n Pepa. Tre damer som på 80- og tidlig 90-tallet lagde hiphop, rappet og var tusen ganger mer autentisk sexy og tøffe enn hva noen av deres etterkommere klarer å fremstå som. Jeg synes fortsatt at de fleste av dagens hiphop-artister burde holde seg til å fortelle Yo Mama-vitser på gatehjørnet heller enn å gi album. Men old school rules.

Advertisements

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

8 responses to “Old school rules

  • ogjegbare

    Jepp. hvor ble det av hiphop som vil mer enn å stikke kuken i folk og ta livet av homofile? Den er vel ute der et sted, de smarte, skarpe tekstene. Men jeg orker ikke finne det, må tråle gjennom for mye jeg ikke bryr meg om på veien.

  • Rullerusk

    Ja, det er grenser for hvor mye ensformige rytmer og selvforherligelse man kan holde ut i håp om å komme fram til de bra greiene.

    En av tingene jeg liker best med old school er lekenheten og humoren. Videoen til Run DMCs «It’s tricky» er fx både søt, morsom og sjarmerende. Ingen halvnakne damer som gnir seg mot dem og de dyre bilene deres, ingen påtatt badass-posering. Det er befriende å se rett og slett.

  • vaarloek

    jeg liker hiphop, men ikke bling-blingen (som i store deler er typ den kommersielle hiphopen). det finnes hiphop som iKKe bare handler om å stikke kuken i folk, dyre biler, badass-posering og å ta livet av homofile. det finne hiphop som ikke handler om det i det hele tatt, tilogmed! :)

  • Rullerusk

    Ja, det gjør jo det. Problemet er at det aller meste av den hiphopen også er dørgende kjedelig og ensformig i mine ører. Jeg liker old school fordi jeg synes den er mye mer melodiøs og funky. Artig lzm. Det hender jeg hører ny hiphop som jeg synes er kul (jeg er vel neppe den eneste innbarka hiphop-skeptikeren som plutselig måtte ut og kjøpe «Hey ya»-singelen), men det skjer altså sånn ca en til to ganger i året..

  • Erlend Tiller

    Selv har jeg helt klart avskrevet hiphop som sjanger. Har egentlig aldri vært spesielt interessert, heller – til det er jeg antagelig for gammel. Og for mye rocker. Men det finnes et og annet hederlig unntak, om man kan avskrive en hel sjanger og samtidig like enkeltartister. Kan man det?

  • Gunn-Kristin

    Takk for tipset. Hører ikke på hiphop selv, men synes sjangeren har mye potensiale, til tross for all den dustemusikken vi får høre…Jobber med å finne mer bra hiphop.

  • vaarloek

    rullerusk: det er litt morsomt egentlig, for jeg har aldri vært kjempeglad i oldschool fordi jeg som regel syns det blir for monotont og lett (flyten og beatsa, antagelig) :P men nå vokste jeg jo opp på nittitallet; gangsterrap, east-west-coast og takin’ ova lzm. vi formes lett!

  • Rullerusk

    hehe, ja litt gøy at man kan ha helt motsatt inntrykk av en musikktype..

    Jeg vokste strengt tatt opp på 90-tallet jeg og, men for meg var det rocken som gjorde inntrykk; Beck, Cranberries, Nirvana, Green Day, Metallica, REM, Smashing Pumpinks, Hole, PJ Harvey…
    Så i likhet med Erlend her så er jeg nok en rocker i hjertet som innimellom kan finne på å like en og annen hiphop-låt. Enig med deg Erlend!

    Gunn-Kristin: Kanskje Vårløk kan anbefale deg noe duganes hiphop? Jeg har ikke så mye gode tips på lager akkurat der.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: