Poesi og føleri

Da jeg i går kveld hadde kommet gjennom kulda, fått påspandert en øl og kapret en stol, la jeg fort merke til at publikummet på Monos litteraturaften var et annet enn sist jeg var der. På debutantaftener er det mange unge som har dratt med seg alle vennene sine. Denne gangen var det bare poeter av den mer etablerte garde som skulle opp på scenen. Og det syntes. Første rad var preget av damer på rundt femti i klær fra Designforum som nippet til vinglassene sine. Vi ungdommen var skjøvet litt mer i bakgrunnen. Helt greit for meg. Om et par tiår kommer jeg til å være en av de damene selv.

Jeg har oppdaget at jeg liker poesikvelder. Jeg liker å sitte og føle på noens stemme, noens ord. Når jeg hører dikt jeg ikke har lest tidligere klarer jeg sjeldent å feste meg ved hva de betyr, hva de egentlig sier. Det blir ikke mening for meg, bare stemninger. Jeg kan ofte si om jeg likte det jeg hørte, men sjeldent hvorfor. Å forklare hvorfor noe poesi får deg til å føle deg bra er like vanskelig som å forklare hvorfor man er forelsket. Man er det bare. Også liker jeg poesikvelder fordi man er stille. Det er noe eget ved å sitte på et vanligvis bråkete utested, omgitt av fremmede og kjente mennesker og være helt stille, respektfullt lyttende. Det føles godt.

Denne kvelden hadde to høydepunkter for meg. Det første var Tone Hødnebø, som innledet kvelden med å lese fra sin nye samling Nedtegnelser. Et perfekt eksempel på det jeg nettopp snakket om. Jeg falt for stemningen i diktene hennes. Mer kan jeg ikke si. Jeg kan komme tilbake til det når jeg har fått lest nedtegnelsene hennes.

Ingvild Burkey var den neste bak mikrofonen. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt så mye om henne før, men jeg hadde snappet om tittelen på den siste samlingen hennes og likte den; Den mest tenkelige av alle verdener. I begynnelsen gjorde jeg motstand mot det Burkey leste. Jeg syntes diktene hennes var for pragmatiske, de hadde ingen flyt, de var bare døde setninger for meg. Men hun leste lenge. Og etterhvert vant diktene meg over, jeg fant en hake å henge meg på, linjene dro meg med, plutselig rørte ordene ved meg likevel.

Øyvind Rimbereid kom så og leste fra Herbarium. Rimbereid ble kanonisert med sin diktsamling Solaris korrigert i 2004. Jeg må ærlig innrømme at jeg la fra meg dette bejublede verket etter ca 2 sider og kommer neppe til å røre det igjen. Heller ikke nå falt jeg for Rimbereids poesi. Diktene i Herbarium virket litt for mye som forelesninger presset inn i dikt. Jeg ble sliten da han leste sidelange dikt om økonomi og Enron og Bill Clinton. Litt mer postitiv ble jeg da han leste det siste diktet, det tredje diktet i samlingen som handler om rosen. Alle som kan skrive et dikt om rosen uten å falle i klisjéfeller får gullstjerne i boka hos meg.

Selv om jeg godt kan stå over Rimbereids poesi, så er jeg begeistret for ham som person. Han virker bare som en skikkelig trivelig kar der han står, og det er ingen tvil om at han har enorme kunnskaper. Heller enn å lese poesien hans får jeg lyst til å spandere en øl på ham og høre ham snakke. Jeg gjorde desverre ikke det. Det nest beste blir vel å ta en øl mens jeg leser essaysamlingen hans , Hvorfor ensomt leve, som virker veldig god.

Deretter var det tid for kveldens musikalske innslag. Finn Coren m/band har gitt ut plata I draumar fær du, hvor de har tolket dikt av Olav H. Hauge. Dette ble kveldens andre høydepunkt. Min kjennskap til Hauge er desverre begrenset, men jeg har likt det lille jeg har lest vært godt. Bandet hadde jeg aldri hørt om og ettersom musialske tolkninger av dikt kan bli så ymse var jeg i utgangspunktet litt skeptisk. Men allerede med de første tonene ble jeg vunnet over. Det var en perfekt framføring av musikk og poesi. Den lille timen de spilte gikk altfor fort. Tre av låtene er lagt ut på Corens *kremt* MySpace-side. Det anbefales på det sterkeste å gi dem en lytt.

Alt i alt; en fortreffelig poetisk aften.

Reklamer

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

16 responses to “Poesi og føleri

  • Syltegeek

    Hvilken inngang bruker de på litteraturaftnene?

  • rullerusk

    Man må gå inn porten til bakgården, ettersom den vanlige inngangsdøra er rett ved scenen. De pleier å sette opp skilt med pil. Man kan vel også gå gjennom den nye lokale-delen som har inngang fra Strøget, da kommer man også ut i bakgården.

  • Oda

    Så fint at du var der! Jeg skulle jo dit, men holdt på med noe annet, og siden jeg nettopp hadde hørt de samme poetene på Poesifestivalen (unntatt bandet, og unntatt Cecilie Løveid som meldte avbud i siste liten) ble det til at jeg aldri kom meg ut. Men stemningsfull beretning fra deg veier opp!

  • vaarloek

    hei, jeg var bandkontakt for finn coren under by:larm i februar! trivelige folk :)

  • rullerusk

    Oda: Jeg speidet etter deg ettersom det stod på underskog at du skulle dit. Skjønner at du ikke prioriterte dette når du akkurat hadde vært på festival. Men Finn Coren skulle du fått med deg. (veldig kjipern at Cecile Løveid avlyste).

    Vårløk: Kult! De virka som veldig hyggelig typer ja. Og ikke minst meget dyktige.

  • Syltegeek

    Pokker, jeg som hadde et håp om at det skulle funke å dra dit med stol. Veit ikke om jeg er så klar for å sette den fra meg bakgården, sjøl med sykkellås.

  • rullerusk

    Hvis du kommer littegrann tidlig er det sikkert ikke noe problem å få komme inn den vanlige inngangen. Kanskje bare ha med noen som kan gå inn og forklare situasjonen til personalet så de kan låse opp. Ellers så får de bare løfte stolen opp trappa fra bakgården for deg. Minste de kan gjøre når de velger så lite rullestolvennlige løsninger. Kjekt å ha med egen sitteplass på Mono da, for det er vanligvis kamp om stolene ;)

  • vaarloek

    ja, absolutt. underapperciated.

  • stiftet

    Hej du kommer in från bakvägen, med från Strøget, tror inte det är trappor där.
    Ingvild är kool tycker jag med hade gärna tecknat henne, tulpanmannen är så utanför min horisont, väldigt intelektuell, men man behöver inte fatta allt heller det kan funka ändå. Finn sjunger lite som Lou Reed ganska syraktigt (hör på han just nu :)) krispy fin stämmning, lite bombastiskt pompöst kanske, var säkert fint på konsert.
    sli

  • rullerusk

    Ah, Stiftet har selvsagt rett! Bare jeg som innbildte meg at man måtte gjennom bakgården for å komme fra Strøget-delen til den andre. Men det er jo en gang mellom. Så da er det bare rulle inn Maren, null problem :)

    Stiftet: Du har rett i at man ikke behøver forstå alt for at noe skal funke, men jeg er ikke altfor glad i dikt som skal være så fryktelig intellektuelle…

    Hm, har ikke tenkt på at Finn minner om Lou Reed, men nå som du sier det… uansett flott på konsert ja

  • Syltegeek

    Løsningsorientert! Jeg kom nettopp også på at jeg bare kan ringe og spørre dem. :oP Litt treg noen ganger, ja.

  • rullerusk

    Hehe, noen ganger tar det litt tid før man kommer på det som egentlig er mest opplagt. Kjenner den ja ;) Men tror som sagt at med inngang fra Strøget bør det være nada problem med ankomsten din.

  • Erik Boye

    Fint med en rapport fra kulturlivet i hovedstaden… Skulle gjerne ha vært der. Jeg tror jeg ville delt oppfatningene dine… Tre av de du nevner var nominert til Brageprisen. Øyvind Rimbereid vant….

  • Aina

    Fint innlegg!
    Vurderte også å gå, men droppa ut, var for sliten. Men einig i det du skriv om den opplesne poesien som festar seg snarare i stemningar enn i innhald. Slik opplever eg det, òg. Iallfall med dei fleste. Poesi er kanskje noko ein må lese sjølv, i sitt eige tempo, gå tilbake til dei setningane som ikkje umiddelbert finn vegen inn i medvitet.

  • rullerusk

    Hei Erik. Ja, alle poetene som var invitert til Mono (inkludert Cecilie Løveid som meldte avbud) var vel nominert til Brageprisen. Ettersom jeg ikke har fått lest noen av diktsamlingene i sin helhet kan jeg ikke si så mye om den endelige avgjørelsen, bortsett fra at Rimbereid neppe hadde blitt min favoritt.

    Aina: Takk. Helt enig i det du sier om poesi. Leste forresten akkurat boka di og likte den veldig godt :)

  • Aina

    Oj, gjorde du det?
    Så utruleg kjekt å høyre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: