En ode til det korte

Fram til finanskrisens utbrudd ble det stadig skreket opp om syndig overflod og folks manglende evne til å begrense forbruket sitt. Ordet kjøpefest har blitt brukt inntil det meningsløse. Jeg kan ikke huske å ha sett så mye til kjøpefesten bortsett fra at jeg i en kort periode hadde råd til å kjøpe nye cd’er og øl på by’n uten å stadig måtte se på kontoen med med bekymret mine. Så satte Gjedrem opp renta og jeg må nøye meg med å drikke tuborg hjemme og laste ned musikk istedenfor å betale for den. Hører du Gjedrem? Det er du som dreper musikkindustrien!

Nok om kjøpefest og finans. Jeg vil snakke om den mye mindre omtalte skrivefesten. Mens tabloidjournalistene har gasset seg i hvor store biler og kjøleskap folk har og hvor ofte de kjøper og kaster klær fra Gina Tricot har det avsindige overforbruket av ord og trykksaker gått mange hus forbi.

Jeg er usikker på når det begynte. Men det ble for en tid tilbake klart for meg at en stormannsgal makrofanatisme hadde tatt overhånd i de litterære kretser. Plutselig skulle alle skrive bøker på over 500 sider, og gjerne ha en tittel som inneholdt ordet «alt». «Den store romanen» betydde ikke lenger «stor» som i stor/flott/unik litteratur, men «stor» som i flest mulig sider. For å være ekte forfatter med kred i Forfatterforeningen måtte du vise at du hadde utholdenhet til å spy ut minst 600 sider.

Hva skyldes disse gargantuiske formene litteraturen har antatt? Enkelte skylder (som vanlig) på teknologien. Pc’er og moderne teksbehandling har gjort det lekende lett å produsere store tekster. Ingen får lenger vannblemmer på fingrene av penner eller krampe i armene av å hamre på uhåndterlige skrivemaskiner. Å hoppe fram og tilbake i teksten for å legge til litt både her og der har blitt lekende lett. I de gode gamle derimot sved det å skrive langt. Hvis du skrev en lang bok hadde du antakelig noe skikkelig bra og viktig å si (eller du fikk betalt per ord, slik som Dickens).

Eller kanskje er det bare at nå som gud og hvermann skriver bok så må «ekte» forfattere demonstrere sin stand ved å vise at de ikke noen lettvektere nei. Bokstavelig talt. Eller kanskje forfattere bare ligger under for et motetyrrani styrt av mektig bakmenn og kvinner. Et eller annet sted sitter Umberto Eco og Jan Kjærstad og truer alle som ikke synes at en roman burde være fullgodt med et leksikon.

I min yngre dager kastet jeg meg med begistring over russiske trebindsverk. Nå merker jeg en stadig mer inngrodd skepsis til tekster som er noe særlig over 300 sider. Når jeg vurderer å lese bøker titter jeg like nøye på sidetallet som på handlingsreferatet. For det er min dyrekjøpte erfaring at svært få bøker på 500+ er verdt det. Ofte sitter jeg bare igjen med et sinne rettet mot forlagsredaktører som tydeligvis er unnvikende når det gjelder å fortelle tasteglade forfattere at mesterverket deres godt kunne vært kuttet ned til halvparten. «Kill your darlings» er et uttrykk som burde bli slått stort opp på ethvert forlagskontor.

Heldigivs finnes det håp. I kveld er Litteraturhuset viet til det korte formatet. Forfatterne Ingrid Z. Aanestad, Markus Midré og Johan Harstad har alle korte tekster på tapetet i høst. Aanestad har skrevet boka Eg kjem med toget, Midré kommer snart med kortromanen Tunnel og Harstad gir ut korte dramatekster i samlingen B-Sider.

Jeg er særlig glad for å se at Harstad returnerer til det lille formatet igjen. Min vegring for å lese lange romanen skyldes i stor grad hans første roman Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?. Den er det tristeste eksempelet jeg vet om på en bok som har et skikkelig bra konsept og som kunne blitt helt genial, en klassiker jeg vil lest igjen og igjen, hvis den bare hadde vært kuttet ned til 250 sider. På de godt og vel 600 sidene boka tar opp klarer Harstad å drøvtygge ideene sine så grundig at når du er ferdig føler du deg mer vassen enn inspirert.

Jeg er desverre rammet av finanskrise og har ikke mulighet til å være på Litteraturhuset i kveld. Litteraturarrangementer hvor man ikke har råd til å gå i baren er som kjent ikke holdbart. Men renta er på vei ned, og da kommer jeg sterkt tilbake. I kveld blir mitt bidrag til å stagge skrivefesten å lese en bok. En kort en.

Hm, denne posten ble veldig lang… Eh, oops?

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

5 responses to “En ode til det korte

  • Mikkel

    Tror du det kan være en sammenheng her? Leste en sak sist helg om hvordan børskrakket i 1987 forandret motebildet fra spjåkete og overdådig til mørkt og sobert (og at det er sammenheng mellom børskurser og skjørtelengde har jo alle fått med seg), og at det kom til å skje igjen. Kanskje det kan være det samme med bøker? At det er langt og supermaksimalistisk i oppgangstider og knapt og renskåret når det går i dass? ;)
    Apropos lange bøker, så leser jeg Mnem nå. 504 sider, men de går som en lek. Merker virkelig ikke hvor lang den er, bare suser gjennom. Anbefaler den!

  • rullerusk

    Ser ikke bort i fra at det er sammenheng der nei. Aldri så galt at det ikke godt for noe altså ;)

    Så kult at Mnem går greit å lese. Fikk veldig lyst til å lese den etter at jeg leste intervjuet Morgenbladet gjorde med forfatter Simon Stranger. Men nølte altså pga lengden. På en annen side så leste jeg akkurat «La den rette komme inn» som også er på over 500 sider og jeg nøt hvert eneste ord. Det er altså noen forfattere der ute som klarer å skrive langt uten at du blir drittlei før du er halvveis. Heldigvis. :)

  • Kathleen

    Hm, det har jeg ikke lagt merke til, at romanene er så lange. Men jeg er ikke så flink til å følge med på alt nytt. Jeg har jo prøvd å skrive en bok da, og den er så kort at jeg er bekymret for om den er altfor kort. Jeg var på biblioteket på onsdag og gikk rundt og tok opp alle tynne bøker og så på antall sidetall. Men så tenker jeg at jeg synes den er bra uansett, og da burde det jo ikke bety noe at den bare er på knappe 90 sider.

  • tegnestiftet

    är inte Harstad lite hype? Såg han på signalsläppfesten han läste en kort text som var b e g r e dl i g t tråkig :) kanske går det bättre nu?

  • rullerusk

    Katleen: Er ikke _alt_ som er så langt da.
    Og det spiller ingen rolle hvor lang boka di er. Så lenge den er gjennomarbeidet og slik du vil ha den så er alt bra. Gratulerer med å ha en ferdig bok! :)

    Stiftet: Ja, Harstad er ganske hypet. Jeg likte novellesamlingen hans, Ambulanse, veldig godt. Men det han har gjort siden har ikke vært så skrekkelig imponerende spør du meg. Men det virker som om han fortsatt flyter på å være ung, hipp og kjenne de rette folka i bok- og mediebransjen. Blir spennende å se hva han klart å prestere denne gangen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: