Morgen
Kjære venn, jeg er litt full i dag,
full av vin og lykke allerede.
Alt er nytt og deilig. Vegger, tak
står som skrå kulisser om min glede.
Alt er nytt og merkelig, skjønt vi
er personer i det gamle spillet
som vi mange ganger spilte i
når vi ville, når vi ikke ville.
Kjære venn, min tunge løper vill
mellom ord den nesten ikke kjenner.
Jeg vil bare, bare være til
som en stum statist i dine hender.
Jeg vil bare leve dette døgn
ganske stille mot din hodepute.
Alt er virkelig, og alt er løgn.
Om et øyeblikk er stykket ute.
-Inger Hagerup
fra samlingen Videre (publisert 1945)
Rullerusks rablerier 
20. oktober 2008 at 9:11 am
Fint. Det ER sånn det er.
20. oktober 2008 at 3:47 pm
Jeg liker spesielt hvordan dette diktet er litt tvetydig. På en måte forteller det om lykke og ny forelskelse. Samtidig så sier det at vi spiller roller og at virkeligheten også er løgn, og at dette stykket hvor man «spiller» et forelsket par, snart er over. Jeg tolker det som at diktet stiller spørsmåltegn ved den følelsen man har som nyforelsket som er at dette er noe ekte og evig. Slik får diktet en litt trist undertone synes jeg.
Kanskje er jegets ønske om å være stum statist et ønske om å slippe unna «spillet» og som hun sier «bare være til»? Hm, jeg får nye tanker hver gang jeg leser gjennom dette. Et sikkert tegn på et bra dikt.