This is Halloween…

Klokken 07.37 i dag ble jeg vekket av at en invitasjon peip inn på telefonen min. Egentlig en hygglig måte å våkne på, i hvertfall bedre enn kvasitysk chipcore (som er det mobilen min spiller når den skal vekke meg). Før jeg egentlig har klart å riste liv i legemet har jeg forstått at gode venner vil ha meg med på å innta mat og alkoholholdig væske sammen med dem, helst iført kostyme. Det nærmer seg allehelgensaften.

Enkelte kritiserer at nordmenn prøver å adoptere halloween-feiringen og freser opp om amerikanisering. Og jeg ser poenget. Det virker ganske unødvendig at allerede bortskjemte og vektmessig utfordrede unger skal kunne grafse til seg uante mengder gratis godteri, eller at festglade nordmenn skal få enda en unnskyldning for å drikke seg drita utkledd som idioter (det er det man har fotballfinaler til).

Likevel tror jeg at amerikanerne er inne på noe viktig når de feirer halloween og thanksgiving. Dette kan meget mulig være eksempler til etterfølgelse. Den norske høsten har nemlig altfor få festdager. En av tingene som virkelig er verdt å kritisere med kristendommen er at bortsett fra jula så er alle helligdagene plassert på rekke og rad på våren. Og det er kult nok, det er fint å ha fri når sola kommer tilbake og man kan trenge noen fridager til å riste av seg vinterpelsen og venne seg til lyset igjen.

Men hva med høsten? Det blir kaldere og våtere. Du er døgnvill fordi hver gang vekkerklokka ringer er det bekmørkt og du tror det er midt på natta. Du har fått den første av sesongens mange forkjølelser og du synes huden allerede begynner å se mørketidgusten ut. Og det er fortsatt lenge, lenge til juleferie. Jeg mener at vi trenger noe å feire på høsten, for å myke opp ventetida fram til jul. Det er nå vi må omfavne konseptet om et multikulturelt samfunn og fremme trossamfunn som har helligdager lagt til høsten. Hvis vi ikke har lyst til å gå den religiøse veien så finnes det nok av dager på høsten som hadde fortjent å bli markert som rød dag i kalenderen: John Lennons fødselsdag 9. oktober. Janis Joplins dødsdag 4. oktober. Releasedagen for Sex Pistols’ første og eneste album Never Mind the Bollocks, Here’s the Sex Pistols 28.oktober, osv, osv.

Mens vi venter på flere høstlige helligdager får vi passe på å ha det gøy og le bort høstmørket i festlig og vennlig lag som best vi kan. Så siste helga i oktober skal jeg på halloween-fest. Kostymevalg fortsatt usikkert.

Dagens kunstneriske innslag er hentet hos Steve Chasmar. Han samler på gamle fotografier, blant annet bilder som omhandler opiumsrøyking. Bildene deler han gjennom Flickr og nå i oktober legger han ut et gammelt Halloween-bilde hver dag fram til Halloween. Jeg har hentet de jeg likte best hit. Resten kan du se på Chasmars flickr-konto.

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

7 responses to “This is Halloween…

  • Kathleen

    Det er derfor november er den kjipeste måneden i året.

    Januar føles ny.
    Februar har vinterferie.
    Mars har også litt vinterferie og kanskje påske.
    April er vår og kanskje påske.
    Mai ER vår og finest og har masse fridager.
    Juni begynner sommerferien.
    Juli ER ferie og festival.
    August er varm og god og man begynner på noe nytt.
    September, da er fortsatt ting nytt.
    Oktober er koselig og har høstferie.
    November er grå, grå, grå.
    Desember er jul.

    Ok, jeg ser at jeg ikke lenger går på skole, derfor er noen av feriene ikke-eksisterende nå. Men jeg tenkte sånn som dette før. Og… vel, november er fortsatt den tristeste måneden.

  • camilla

    hva skal du kle deg ut som a?

  • rullerusk

    Kathleen: Ja da man gikk på skole var det mye greiere. Høstferien myket opp høsten og vinterferien gjorde siste del av vinteren litt lettere å komme gjennom (jeg synes alltid at februar er den lengste og kjipeste måneden, selv om den jo er den korteste).
    Kanskje vi må erklære poteten hellig, starte en sekt og lobbye for at høstferie (også kjent som potetferie) blir obligatorisk for alle.

    Camilla: tja, jeg vet ikke. heks er jo fint og tradisjonelt. Eller jeg tar på den blå parykken og et kort skjørt og poserer som en eller annen anime-karakter ;)

  • vaarloek

    jeg. syns. bare. vi. kunne. kalt. det. ALLEHELGENSAFTEN!

    det er alt :)

    og at vi ikke glemte av julebukken :( jeg skal tvangssende mine framtidige barn ut på julebukkrunde, dammit. sånn som vi gjorde i snykovet da jeg var barn. skjønt, det var ikke såå ofte det var snykove i romjula, strengt tatt. oftest var det stjerneklart of akkurat passe kaldt, og vi hadde nisseluer og nissefregner i kinnene, og gikk rundt og sang sanger for naboene og fikk mandariner og twist.

  • vaarloek

    nå innså jeg akkurat at «snykov» ikke akkurat er korrekt bomål. jeje, føkk korrekt bokmål, sei æ bære. snyyyyyy. koooov.

    (jeg lider av ennui over here. unnskyldning utstedes)

  • rullerusk

    Enig at i at vi strengt tatt bør kalle det allehelgensaften. Og i at det er litt teit å adoptere en tradisjon når vi har en nesten maken selv, bare på et annet tidspunkt. Kanskje unger i dag ikke gidder å gå julebukk fordi de får så mye godteri da uansett?

    Når det gjelder gjenoppliving av julebukktradisjonen kan du slå deg sammen med moren min. Hun banner og sverter når det kommer frekke unger på døra allehelgensaften og vil ha godteri. «Hva er liksom galt med å gå julebukk hva?! Hæ?!» Det ender nok med at mine framtidige avkom blir satt på maske og løsskjegg så fort de er store nok til å gå og sendt ut til naboene, mens vi voksne sitter inne og drikker likør mens vi hører på Prøysen.

    Og «snykov»? Hæ? Jeg trodde jeg hadde gode nordnorsk kunnskaper, men denne tok jeg ikke.
    Og hva har man internett for om man ikke kan bruke det til å distrahere seg fra ennui, eventulet spre det utover? ;)

  • vaarloek

    jeg og mora di blir et winning team. 8)

    sny = snø, kov = … kov? fokk? kanskje også kjent som «snøstorm». snø som blåser. trenger ikke å faktisk snø så mye, det holder vel egentlig at snøen som allerede ligger på bakken er tørr nok til å blåse opp. oh, the memories. det blåste mye på min barndoms lille øy. jeg husker jeg stadig gikk i motvind med gjenknepne øyne og bein som sank ned i snøskavler. det kunne vært sahara på en blåsbortdag, bare bytt ut sanda med … sny ;P

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: