Poesi mens vi puster 5

Sekund og evighet

En gang når du har kastet dine drømmer
på en annen mann og jeg har tapt min fortid
til en kvinne som har drømt meg slik jeg ble
En gang når kjærligheten selv har funnet nye
elskende å elskes i, hvor er vi da

En gang når de som tro i våre spor
selv er blitt spor som blåste bort i jord og hav
En gang når vellyst, storm og sjelenød er blitt
et gudebildes milde fjerne smil i sten. En gang
når jorden, havet, gudebildene tar slutt. Hvor
er vårt løfte om bestandig kjærlighet da…

Finnes øyeblikk som rommer mer enn
vi kan bære? Favntak som griper etter mer
enn verden, som om verden er for trang for oss
Kjenn, så øre, så ute av oss selv som vi er
hos hverandre, elskede, er bare du og jeg
Kan dette dø? Skal også dette engang …

En gang når det vi kaller fremtid
er en sammenstyrtet kjeller under det vi kaller
tid og tiden selv rent ut av alle timeglass
Hvem husker oss og våre minner da …

Se meg, hold meg, elsk meg, der
vi synker, synker tilbunns i natten, Ja
som om sansene selv er de tidens hengsler som våre
favntak løfter oss ut av… Hvert salige sekund

En gang når alle stjerner er brent ut
og sluknet, og solen er det svarte hullet
jorden er forsvunnet i. Så er det likevel sant
at vi to har elsket hverandre
I all evighet

– Stein Mehren

fra samlingen Corona: formørkelsen og dens lys: dikt (1986)

Reklamer

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: