Enda ein fin dag

Jeg husker dagen for ca. to år siden da jeg oppdaget at jeg bodde sammen med en forfatter. Jeg bladde gjennom høstkatalogen til Forlaget Oktober og lurte på om jeg skulle anmelde debutromanen I dag er ein fin dag. Så tittet jeg på forfatternavnet «Ingrid Z. Aanestad«. «Hm, er ikke det hun som flyttet inn i kollektivet mitt i forrige uke?», tenkte jeg. Å bo sammen med en spirende forfatter ble omtrent slik jeg hadde tenkt, med lange samtaler om litteratur på kjøkkenet og litt sladring om hva som egentlig skjer på forlagsammenkomster når de store penner møtes ledsaget av større mengder rødvin. Jeg leste boka hennes med spenning.

I dag er ein fin dag handler om Maria, en ganske vanlig student i en ganske vanlig by. Maria sitter på hybelen sin, hun drikker mye te, hun går rundt i gatene, hun har (kanskje) en kjæreste, hun begynner noen ganger å gråte tilsynelatende uten noen spesiell grunn. En dag ser Maria en jente som er helt lik henne selv og følger etter henne på gata. Hun finner en grønn dør som gjør at hun treffer en ny person.

I dag er ein fin dag er ytre sett en svært hverdagslig og lite dramatisk fortelling. Det er fortellerstilen og stemningen den frembringer som bærer boka. Språket er enkelt og presist, beskrivelsene av Marias handlinger og omgivelser er ofte detaljerte. Romanen har en litt sår tone, men fortellerens omsorgsfulle skildring av Marias liv gir en følelse av varme som gjør at boka aldri blir virkelig trist. Da denne boka var gjennomlest satt jeg igjen med følelsen av å ha opplevd noe fint uten helt å kunne sette fingeren på hva det var. En fin språklig opplevelse, som hadde hensatt meg til en spesiell stemning som jeg likte. En vag, men god følelse.

Et utdrag:

Det regnar når ho vaknar, det er hardt regn mot vindauga, ho ligg i senga og høyrer det og sjølv om klokka allereie er mykje snur ho seg med andletet inn mot veggen og prøver å sovna att. Ho er tung i hovudet. Det er varmt oppe på hemsen. Den vesle varmen frå den elektriske ovnen ved vindauget stig opp til henne der ho ligg. Nede på golvet er det isande kaldt. No sovnar Maria. Når ho vaknar regnar det ikkje lenger.

Nå for tiden treffer jeg stort sett bare frøken Aanestad når det er forfatteraftener på Mono. Og nå har hun utgitt nok en bok på Oktober. I Eg kjem med toget ankommer en navnløs kvinne et hus ved havet. Hun skal besøke sin venninne Eli. Hvorfor hun kommer og hva hun har reist fra er uklart. Dette er hva forlaget har å si om boka: «Eg kjem med toget er stemningsberande, vakkert avstemt skrivekunst frå ein kresen stilist.» I siste utgave av Morgenbladet gir Gabriel M. V. Moro en svært god anmeldelse av denne roman nummer to. Blant annet skriver han: «Det flotte er at økonomiseringen med språket skaper sterkere bilder i leseren enn de fleste mer ordrike bøker klarer å fremmane. Den for så vidt enkle intrigen er aldri stillestående, små overraskelser tvinger handlingen fremover.[…] Uansett er Aanestad er ungt talent det er verdt å følge».

Eg går inn i huset med den kalde klare kroppen, eg går inn til henne, ho søv og pustar stille som før. No tenker eg ikkje på noko. Eg legg meg oppå den varme ryggen hennar, ho vaknar og snur hovudet over til sida, ho snur seg mot meg.

Jeg tror jeg har enda en fin leseropplevelse i vente.

Reklamer

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

9 responses to “Enda ein fin dag

  • fred

    du, nå husker jeg ekstra godt hvorfor jeg liker å lese og høre det du skriver. hjertelig takk.

  • fred

    (ellers er jeg lei meg for lite treff i det siste, er litt panisk akkurat nå. men trøster meg med at jeg kan treffe deg litt her.)

  • rullerusk

    Hei fred. Tusen takk, nå ble jeg glad. Ble ganske fornøyd med denne posten selv. Det var deilig å skrive en ordentlig tekst igjen.
    Synes også det er trist at det er lenge siden jeg så deg. Men veldig koslig at du besøker meg her på bloggen i det minste.

  • Rune

    Ja, det har du, jeg likte andreboka også, litt på samme måte som du veldig presist beskriver opplevelsen av den første: «følelsen av å ha opplevd noe fint uten helt å kunne sette fingeren på hva det var». Bøkene til Ingrid Aa. er en slags innbundet følelse som er veldig fint..

  • rullerusk

    Hei Rune. Velkommen hit. Så fint å høre at du også liker Eg kjem med toget.. Nå gleder jeg meg enda mer. Jeg hadde tenkt til å vente med å lese boka til den kom på biblioteket med de er jo så treeeige… Kanskje jeg bare må ta meg sammen og kjøpe den, selv om jeg synes at innbundne bøker er skrekkelig dyrt.

  • Tale

    Jeg har også lest Idag er ein fin dag, det er en fin bok. Nynorsken gjør at historien flyter så godt, og jeg digger blandingen av at man «ikke» får vite noenting, men at man samtidig får vite alt man trenger. Takk for tipset om enda en bok! :)

  • rullerusk

    Hei Tale. Jeg lever jo for å tipse folk om bra bøker ;) Jeg likte også språket i «Idag er ein fin dag» veldig godt. Håper du vil like «Eg kjem med toget» også.

  • HPL

    Leste «Eg kjem med toget» i én jafs, og det var en flott opplevelse, så nå har jeg lånt med meg «I dag er ein fin dag» fra biblioteket.
    Gleder meg til å lese den.

  • rullerusk

    Hei Hans Petter. Jepp, du har noe å se fram til. Nå ser jeg at de endelig har fått inn «Eg kjem med toget» på Deichmanske, så nå får jeg også lest den. Hurra!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: