not even the rain has such small hands…

Det er mandag morgen og ikke en spesielt bra en. Jeg sov dårlig i natt fordi det var så varmt. Da jeg stod opp fant jeg ingenting i huset som kunne minne om frokost og når jeg kommer på jobb streiker først utlånsautomaten, så kopimaskin/skriveren og deretter kræsjer hele Bibsys (fagbiliotekarens redskap nummer en) og jeg får vondt i hodet.

Så la oss tenke på noe fint i stedet. Ting som har gjort Rullerusk glad i det siste:

-det er strålende deilig sol i dag, jeg kan ha på meg yndlingsskjørtet mitt og han søte fyren som pleier å småflørte med meg på Deli de Luca var på jobb og ønsket meg en strålende dag da jeg kjøpte frokost av ham

-på radioen i morges hørte jeg en nok en gang en sang jeg digger men hadde glemt, «Something good» av Herman’s Hermits. Egentlig liker jeg best coverversjonen til Marianne Faithfull som dere kan høre i denne videoen.

– i går var jeg hjemme i Fredrikstad og drakk jordbærsmoothie på Café Verdensspeilet, et sommerrituale jeg setter stor pris på

– mens jeg var hjemme plukket jeg nok en gang opp en fin tegneserie blant min mors nyanskaffelser (mer om det senere)

-jeg har begynt å lese Reisen til nattens ende av Celine og er blitt positivt overrasket over at den er skikkelig morsom!

– en sjarmerende mann kalte meg vakker

-dette diktet av E. E. Cummings, bare fordi det er så fint:

somewhere i have never traveled, gladly beyond
any experience, your eyes have their silence:
in your most frail gesture are things which enclose me,
or which i cannot touch because they are too near

your slightest look easily will unclose me
though i have closed myself as fingers,
you open always petal by petal myself as Spring opens
(touching skilfully, mysteriously) her first rose

or if your wish be to close me, i and
my life will shut very beautifully, suddenly,
as when the heart of this flower imagines
the snow carefully everywhere descending;

nothing which we are to perceive in this world equals
the power of your intense fragility: whose texture
compels me with the colour of its countries,
rendering death and forever with each breathing

(i do not know what it is about you that closes
and opens;only something in me understands
the voice of your eyes is deeper than all roses)
nobody, not even the rain, has such small hands

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: