Etter endt arbeidsdag i går tok Rullerusk seg en velfortjent hvil i St. Hanshaugparken. Dette innebar venner, grilling av soyapølser og forfriskende sommerøl. Etter å ha nytt noen timer i solen beveget jeg meg videre til Indigo og Strykejernet Kunstskole. Der holder nemlig min minste bror til og i går kveld var det vernissage for Strykejernets sommerutstilling.
Jeg liker veldig godt denne store lysekrona utenfor Indigo. Den gjør at jeg får følelsen av å gå gjennom en port inn til et eventyrland. Med et hvitvinsglass i lanken begynte jeg å bevege meg gjennom et landskap befolket av de underligste ting og skapninger.
Utenfor fant jeg min bror, herr Kunstner. Som dere ser er han godt fornøyd og full gang med å feire utstillingen.
Jeg fant også min venn Torleiv, her opptatt av å kontemplere skjønnhetens forgjengelighet. Denne søte piken er tegnet rett på veggen og vil nok en vakker dag bli malt over.
Jeg og Torleiv beveget oss videre innover i lokalene og fant dette hyggelige teselskapet. Jeg fikk lyst til å sette meg ned, ta en kjeks og sludre litt. Måtte også anstrenge meg til det ytterste for å motstå fristelsen til å ta herr Snodig Kanin med hjem og ha ham i sengen min.
De to bildene over her viser min brors verker. I tillegg til å være aspirerende kunstner er han hobby-tatovør, noe man ganske lett kan lese ut av disse motivene.
Som alltid på utstillinger holdt av kunststudenter er det mye ymse. Det er en god del «sett det før», «nei,nei,nei», men også mye som er fint. Og som så ofte på tilstelning med mange wannabe-kunstnere er det menneskene tilstede som er den virkelige opplevelsen.
De bildene jeg likte best er de tre bildene dere kan se i fotografiene over her. De er laget av Kjersti H. Mortensen. Særlig de to øverste som viser en fantastisk bruk av farger og formelig strålte mot meg da jeg kom inn i lokalet. De kommer ikke helt til sin rett her så jeg foreslår at dere går og ser selv. Utstillingen står til ut lørdag 31. mai.
29. mai 2008 at 10:45 am
Hej fin liten lägesbeskivning och roliga bilder. Jag får ibland ett stråk av ömhet när jag ser på konstskoleutställningar, så mycket energi och hopp, så mycket allvar. Känner igen mig hur jag själv tänkte. Men det är många talanger som väntar på att hitta sig själv och sitt utryck. Någon kommer vidare, andra sejfar och ritar samma gubbar resten av livet. Tack Rusk :)
29. mai 2008 at 4:10 pm
Bare hyggelig :) Det var en ganske morsom utstilling. Blir spennende å se om det blir noe mer av noen av dem ja…