Jeg vet at jeg ikke er den eneste som er litt skuffet over at det å leve i framtiden ikke har mer for seg. Greit, datamaskiner du kan ha i bukselomma, uendelige mengder informasjon på nettet og kjøleskap du kan snakke til er vel og bra. Men for en som vokste opp med Tilbake til fremtiden-filmene er det stadig vanskelig å komme over den totale mangelen på flyvende biler, hover boards og jetpacks.
Framtiden lar altså vente på seg. Det ser ut til at det enda er noen år til hydrogenbasert energi, leviterende hus og kolonier på Mars. I mellomtiden får vi stadig raskere bredbånd, flatere tv’er og bittesmå duppeditter som kan romme alle sangene i verden. Og det er jo noe. Den teknologiske revolusjonen marsjerer framover. Derfor vil jeg innmari gjerne vite hvorfor jeg midt oppi all denne herligheten ikke kan farge håret grønt?!
Ved tidligere anledninger har jeg farget håret rosa og en gang blått. Problemet var at fargen gikk ut nesten med en gang. Den rosa fargen overlevde i det minste to-tre hårvask før det ble oransj. Den blå fargen gadd ikke en gang vente på hårvasken og ble sittende igjen i putevaret og etterlot meg med grålilla hår i beste pensjonist-stil. I mitt naive sinn tenkte jeg at det hadde noe med at jeg hadde kjøpt et hårfarvemiddel av dårlig kvalitet og at der ute fantes det et fargestoff som kunne gi meg knallfarget hår på permanent basis. I det siste har jeg altså gått og fantasert om grønt hår. En artig fornyelse og en hyllest til våren tenkte jeg. Stort var derfor sjokket da den hyggelige mannen på Adam & Eva informerte meg om at joda, de hadde grønn farge, men den ville neppe holde gjennom mer enn to-tre hårvask. Slik er det nemlig med disse unaturlige fargene. De er vannbaserte og dermed akk så forgjengelige. Jeg merker at jeg har problemer med å akseptere dette. 30 år etter punkens inntog i motebildet og dette er det beste de kan tilby meg? Man skulle tro at 30 år er mer enn nok tid til å kunne utvikle et produkt som lot en farge håret permanent i en hvilken som helst farge? Mens jeg venter på selvstøvsugende gulv og frokost i pilleform vil jeg i det minste kunne ha hårfarge som ikke smitter over på alt som er av putevar, håndklær og klesplagg. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg dette før så kunne jeg byttet ut alle de årene med fjasete hf-studier med en grad i kjemi og revolusjonert hårfargebransjen. Framtidens freaks og punkere trenger meg.
14. mai 2008 at 11:05 pm
Du taler visdom, kvinne! Permanet knallfarve! Kanskje de har det i Japan?
15. mai 2008 at 7:52 am
Ah, Japan… Mulighetenes land! Øyene der det fantes neonlys og mobiltelefoner mens vi i Norden fortsatt slet med talglys og brevduer! Jeg foreslår en ekspedisjon straks!
15. mai 2008 at 10:54 pm
jeg tenker på japan som bevis på at fremtiden på jetsonsmåten ikke er noe å trakte etter. (uvanlig aktiv på kommentarsiden her er jeg, sikkert tegn på eksamenstid.)
16. mai 2008 at 6:46 am
Tja, japanere har mye morsomt gående da. At de har en kultur som er totalt uforståelig for alle andre kommer av så mangt, ikke bare teknologidillaen deres. Men kanskje er ikke et samfunn a la det japanske noe trakte etter. Særlig hvis det betyr at jeg må gå med Hello Kitty-munnbind…
Men hvis de er i stand til å produsere noe som rocker hårfargeverden så sier jeg «Go Japan!»
Ja, jeg ser at du har begynt å bli mer løssluppen i kommentarfeltet, fred. Det er jo bare hyggelig. Og ser du hvor flink jeg er til å oppdatere bloggen hver dag nå? Det er bare for din skyld, baby. Bare for deg. ;)