Forbausende få katastrofer

For en tid tilbake skrev jeg om min opplevelse av Lisa Charlotte Baudouin Lies forestilling Skogssunderholdning. Lie er en av mine store helter og jeg elsker alt denne dronningen av absurdisme og popkulturell forvrengning gjør. Derfor har jeg nå lyst til å trekke fram diktsamlingen hennes, ettersom jeg har en mistanke om at få kjenner til dette lille unikumet.

Forbausende få katastrofer er Lies litterære debut fra året 2000. Denne høyst originale og vitale diktsamlingen har i seg mange av de surrealistiske og burleske elementene som går igjen i Lies scenekunst og i romanen Armløs slår tilbake, som hun ga ut i 2005.

Forbausende få katastrofer er en åpen diktsamling. Det er ingen høy terskel du må over for å komme inn i disse diktene. Årsaken er at selv om mange av diktene virker meningsløse ved første gjennomlesing, så får man samtidig følelsen av at det ikke gjør noe. Alle de rare bildene og absurde begrepskombinasjonene gjør at diktene er umiddelbart morsomme og interessante. De appellerer til fantasien hos leseren, ikke det analyserende intellektet. Den lekende og uhøytidelige tonen i diktene gjør at man kan nærme seg disse diktene på en avslappet måte, uten den ærbødige avstanden man ofte kan føle ovenfor lyrikken.

De overraskende og fantasifulle bildene gir boka et søkende preg. Det er også mye sårbarhet å lese mellom linjene. De rare motivene skaper undring hos leseren, men gir kanskje like mye uttrykk for undring hos dikteren. Er ikke verden et rart sted? Merkelighet og underlighet gjennomtrenger hele samlingen. Gjennom finurlige metaforer og similer skaper Lie et helt unikt billedspråk. Resultatet er dikt som ofte ikke skildrer et bestemt motiv, men heller maler surrealistiske bilder av hva som finnes i hodet til det lyriske jeget, for eksempel ”Tennene sklir rundt i hodet på jakt etter en hysterisk morsom framtid”.

Diktene er fylt av hverdagslige ting og situasjoner. Satt sammen på nye uventede måter får de et nytt liv og framstår som fremmede og mystiske. Flere av diktene er minner fra barndommen, der barnets naive blikk og livlige fantasi formidler både humor og sårhet. Enkelte dikt kommer i form av kjærlighetsdikt. På en var måte skildres både lykkelig og ulykkelig lesbisk kjærlighet. Gjennom hele samlingen fyker det lyriske jeget fra aggresjon til underdanighet, fra skråsikker selvsikkerhet til stille undring.

Forbausende få katastrofer er en diktsamling som pulserer, den er levende. Full av absurd og burlesk humor har den en stor underholdningsverdi. Ikke minst er disse fantasifulle diktene sterkere og mer meningsfylte for hver gang man leser dem.

HÅRGELE

Kokosnøtter forsvinner i et hav av slim

paradiset er laget av grønn gelé og de som

tror svømmer i den alt- og ikke-eksisterende guds hårgelé

fete fingre i spaghettifarga hår

gud kikker ned mellom hver cocktail men er for full til å se at

geléen drypper i varmen og lager skitne striper av tro på veggen

de spreller og tørker ut i varmen men smiler

jeg kan smile hvis jeg har lyst

jeg har ikke tid til å henge på veggen

 

og tro at jeg ikke trenger synde

fordi noen allerede har gjort det

for meg