Jeg føler at jeg må ønske blogland god helg med noe litt mer positivt enn forrige post. Derfor gir jeg dere en scene fra en av mine favorittfilmer. Det er Heath Ledger som synger You’re just too good to be true i klassikeren 10 things I hate about you. Jeg har sett den filmen så mange ganger og den er like bra hver gang. Nå har denne filmen desverre blitt preget av sorgen over at Heath Ledger er død. Jeg hadde ikke trodd at døden til et vilt fremmed menneske skulle berøre meg så mye, men jeg ble seriøst på gråten da jeg hørte at Heath var borte. Men nå må jeg slutte å skrive før jeg blir helt emo ;). Nyt denne utrolig søte scenen og den flotte sangen. God helg folkens.
fredag, mars 28, 2008
You’re just too good to be true
Av Rannveig
Denne oppføringen ble lagt inn den fredag, 28. mars 2008 kl 8:18 pm og merket med 10 things I hate about you, Heath Ledger og publisert i Film, Mimring, Musikk. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed.
4 responses to “You’re just too good to be true”
Legg igjen en kommentar
Om skribenten
Rullerusk er bibliotekar, bokelsker og wannabeforfatter med nerdete og huslige tendenser. Skriver om det som faller henne inn og det som begeistrer henne.Nå leser jeg:
- Bring up the bodies - Hilary Mantel
Kategorisky
Blogger
- …og de sier verden er et godt sted
- Aktsent
- and we will
- Bharfot
- Binka
- Boing Boing
- Bokelskerinnen
- Bokmerker
- ei tankelaus rekke på rad
- en løk skreller seg selv
- Flimre
- Frem fra skyggene
- Glamourbibliotekaren
- Haustljos
- HellYeah!
- Hjartesmil
- Hjorten
- Hva Hun Sa
- Jeg bor her
- Kill your darlings
- Knirk
- Kommafeil
- Kulturkroki
- Kvinnekonger
- Le Nouveau Jardin
- Lille søster
- Love deg evig rabarbra
- Og jeg bare
- Om omgang med tyngre landbruksmaskineri
- Poesiportalen
- Polkadots & Vodkashots
- Revolusjonært roteloft
- saker du måste komma ihåg
- Streck
- Strekhjerte
- Syltegeek
- Sylvias Blog
- Tekst og tanke
- Under stjernene
- V1Raptor
- Vigdis tegnelogg
- Villkatta
- Ziarah sier
Tegneserier på nett
Arkiv
- mars 2013
- januar 2013
- oktober 2012
- juni 2012
- mai 2012
- april 2012
- mars 2012
- februar 2012
- januar 2012
- oktober 2011
- september 2011
- august 2011
- juli 2011
- juni 2011
- mai 2011
- april 2011
- mars 2011
- februar 2011
- januar 2011
- desember 2010
- november 2010
- oktober 2010
- september 2010
- august 2010
- juli 2010
- juni 2010
- mai 2010
- april 2010
- mars 2010
- februar 2010
- januar 2010
- desember 2009
- november 2009
- oktober 2009
- september 2009
- august 2009
- juli 2009
- juni 2009
- mai 2009
- april 2009
- mars 2009
- februar 2009
- januar 2009
- desember 2008
- november 2008
- oktober 2008
- september 2008
- august 2008
- juli 2008
- juni 2008
- mai 2008
- april 2008
- mars 2008
- februar 2008
- januar 2008
Rullerusks rablerier 
29. mars 2008 at 6:45 pm
Annet forslag til deilig helgeskjermkos: Black books. Serie med Dylan Moran og Bill Bailey som er så morsom at det er seksuelt.
Så vil jeg gjerne takke deg og bloggen din for at du gir meg pusten tilbake når jeg oppgaveleveringshelvetehyperventilerer.
29. mars 2008 at 8:50 pm
Åh ja, jeg digger Black Books! Ordentlig holde på å tisse på seg morsomt. I dag har jeg og min kjære sett mye på The Invisible Man, en amerikansk ganske trashy action-serie fra begynnelsen av 2000-tallet. Kjempegøy på en småharry måte.
Er glad jeg hjelper til med å gjøre studenttilværelsen din lettere ;) Håper det går bra med skrivingen slik at vi kan gjøre noe gøy sammen snart.
30. mars 2008 at 12:35 pm
Jeg tror mange likte Heath fordi han var mer rufsete enn den vanlige Hollywood-mannen, og alltid hadde noe sårbart ved seg, selv når han skulle spille tøff. Hadde glemt denne scenen, takk for gjensynet! Det er en bra film, husker jeg var litt overrasket over at den ikke ble større enn den ble, men det er vel sjangeren som vanlig, romantisk komedie, gutta vil ikke se filmer jenter liker, selv om de er intelligent laget, og har kule og litt mer rocka heltinner, som denne.
30. mars 2008 at 3:22 pm
Jeg tror også at det som gjorde Heath spesiell var at han virket så ekte og han i mange av rollene sine klarer å kombinere det følsomme og det tøffe på en overbevisende måte, som i 10 things I hate about you, Monster’s ball og Brokeback Mountain.
Jeg synes 10 things I hate about you er romantisk komedie på sitt beste. Synes særlig det er gøy at den hele tiden kommer med referanser til Shakespeare fordi den er basert på The taming of the shrew. Liker også at heltinnen er rocka og gjør som hun vil og ikke er nødt til å gå gjennom noe bli ny-program for å få sin helt.