Hatbølge mot emoer

Daniel Hernandez er en skribent bosatt i Mexico City og forfatter av bloggen Intersections. I det siste har bloggen hans fortalt om voldelige hatbølger mot ungdommer som er en del av emo-kulturen. Siden begynnelsen av mars har en anti-emobevegelse spredd seg over Mexico. Det har vært tilfeller der store gjenger med ungdommer rett og slett har gått på jakt etter emoer de kan banke opp. I det ene tilfelle bestod anti-emoene av punkere og rockabillier. Hernandez forteller detaljert om dette i en post. I følge bloggen Uncovering Mexico finnes det nettsider der anti-emoer organiserer seg og hvor en skal ha uttalt “I HATE EMOS!!! They are not even people, they are so stupid, they cry over meaningless things… My school is infested with them, I want to kill them all!” (oversatt fra spansk).

emo-boy

Så hva er årsaken til at mange har så mye imot emoer? De fleste synes emoer er teite, men er de egentlig så mye verre enn mange andre grupper innen ungdomskultur? De fleste grupper som skiller seg ut på en eller annen måte, om de så er emoer, punkere eller berter, er ganske lett å gjøre narr av og parodiere. Jeg synes nesten det er litt teit å gjøre narr av emoer, litt smålig, nettopp fordi det er for lett å gjøre. På en annen side har jeg ikke tatt det så tungt at emoer er utsatt for mye hån. Jeg tviler på at de bryr seg og noe må de jo ha å deppe over. Ingenting styrker en «opprørs»kultur mer enn at alle er i mot dem. Men når denne motstanden begynner å anta voldelige former er det grunn til å bli bekymret. Selv om vi er et stykke unna meksikanske tilstander her i Norge er mange aggressive mot emoer. Da min venninne skulle arrangere «emo-kveld» på fritidsklubben hvor hun jobber, ble plakatene for arrangementet revet ned og mange av ungdommene i miljøet rundt klubben ga ganske voldsomt uttrykk for at de mislikte emoer. Emo-kvelden gikk likevel fredelig for seg og var hyggelig for de som ville være der.

At emoer er blitt så upopulære er Norge er egentlig rart. Vi er et land kjent for å være melankolske. Artister som Tom Mcrae, Damien Rice og Leonard Cohen har en suksess her som er betrakelig større enn på fx det amerikanske markedet. I et land hvor mange mener at toppen av lykke er å gå alene på vidda for så å lese Markens grøde på hytta si har man en større toleranse for at folk er litt sære. Jeg husker hvor overrasket jeg ble da jeg på amerikansk tv og film så hvor utstøtte gothere og andre alterantive var på high school. Da jeg gikk på videregående (på det søte 90-tallet) gikk jeg med svart eyeliner, svarte blonder og fløyel hver dag og ingen brydde seg. Jeg var god venn med selv de streiteste i klassen min. At emoene har fått mye motbør i USA er lettere å forstå. I USA blir alle lært opp til å tenke at de er best, de er unike og spesielle og de skal prestere. USA er landet hvor beskjedenhet er langt fra noen dyd. Ekte amerikanere er alltid smilende og optimistiske, klare til å knuse all konurranse for å oppnå the american dream. Det en ekte amerikaner ikke gjør er å være mutt og asosial og poste videoer på YouTube hvor du forteller om hvor fælt du har det og hvordan bare det å høre på trist, men aggressiv musikk er det eneste som holder deg oppe. Å være emo strider rett og slett i mot «the american way».

Hva så med Mexico? Uten å vite skrekkelig mye om meksikansk kultur har jeg et par teorier. For det første er Mexico mye preget av fattigdom og sosiale problemer. Med et slikt perspektiv virker det kanskje rett og slett dekadent å sette seg ned og sippe over kjærlighetssorg og fremmedgjorthet når du burde konsentrere deg om å skape en bedre framtid for deg og familien din. For det andre er Mexico som andre latino-land svært preget av macho-kultur. Emoer sikter ofte mot en svært androgyn look. Gutter og jenter har like hårfrisyrer, klær og sminke. Dette i tillegg til at guttene gjør lite maskuline ting som å sippe over hva det måtte være, faller neppe i god jord i et samfunn som har svært bestemte oppfatninger av hva som er maskulint. Emoene trigger nok homofobi-refleksen hos mange latino-machos.

I tillegg til de streite og de homofobe har emoene klart å erte på seg andre alternative grupper som punkere og gothere som synes at emoene stjeler fra kulturen deres og undergraver den. Det kan virke som det er dette, kombinert med en egen gjengkultur som har satt i gang de litt ekstreme reaksjonene i Mexico.

Jeg personlig synes egentlig emoer er litt søte. De får meg til å mimre tilbake til da jeg gikk på vidergående og min mor fortvilte over at jeg insistere på å gå i svarte klær og militærstøvler selv når vi skulle på stranda. Veldig mye av min tid gikk med på å farge håret svart, høre på The Cure og Nick Cave og lese Sandman under stearinlys. Det som har irritert meg betrakelig mer enn emoer er små fjortis-gothere som løper rundt med Emily Strange og Nightmare Before Christmas-klær. De kaller seg gothere uten å ane hvem Sisters of Mercy, Christian Death eller Fields of the Nephilim er. Fy skamme seg. For dem er goth bare estetikk, de er totalt ignorante ovenfor resten av goth-kulturen. Derfor ble jeg egentlig glad da emo-kulturen oppstod, nå hadde nye generasjoner av melankolske ungdommer sin egen kultur hvor de forhåpentligvis kunne navnene på relevante band.

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

24 responses to “Hatbølge mot emoer

  • Oda

    Sjokkerende lesning om Mexico. Jeg liker også emoer fordi de minner meg om meg selv som yngre, på en måte virker det som samme strømninger kommer igjen med andre navn. Likevel virker det som den gamle versjonen ofte ikke greier å gjenkjenne den nye, men bare ser den som noe fremmed og irriterende. Er ikke dette litt aktuelt mht punk? De småpunkete ungdommene i Mannen som elsket Yngve minner litt om emoer, men i Mexico banker punkere opp emoer…

    Forresten, her kommer et skudd i blinde, i tilfelle du skulle ha en teori: Jeg har sett at emojenter i Norge ofte går med effekter fra Hello Kitty. For meg virker dette rart siden jeg trodde Hello Kitty var omtrent så kommersielt det kunne bli. Hvilken symbolverdi har Hello Kitty som jeg ikke har forstått?

  • rullerusk

    Når det gjelder punkere vs emoer så tror jeg det har å gjøre med at man ofte misliker mest de minner om en selv. Emo er jo en avart av hardcore som jo stammer fra punken. Men tradisjonelle punk- og hardcorefans føler at de er mer «true» og mer radikale, og dermed bedre enn emoene. Punkerne føler ofte at emoene har stjålet en del av punk-kulturen og gjort den mainstream.
    Her kommer vi inn på dette med Hello Kitty. Selv om emo er en slags alternativ kulturstrømning så er den ikke særlig politisk så vidt jeg har forstått. Emo handler mer om image. De handler klærne sine på samme steder som fjortis-gotherne (kan være vanskelig å se forskjell på dem) fx på TopShop på Arkaden (handler der innimellom og føler meg utrooolig teit som står der sammen med alle emo-kidsa). Dette er kilden til alle Emily the Strange, Nightmare before Christmas og Hello Kitty-effektene. Dette er en annen grunn til at punkere misliker emoer; de kjøper klær som skal se «pønka» ut, men som er splitter nye og rimelig dyre. Hello Kitty ble som du påpeker veldig in for noen år tilbake. nøyaktig hvorfor vet jeg ikke. kanskje det er en litt sånn ironisk ting? «Jeg er mørk og mystisk, men også søt» liksom? Har faktisk lurt på dette selv.

  • Jarle Petterson

    Med referanse til det siste du skriver, Oda: Kan det være noe så banalt som at det er japansk — og dermed en slags tilsiktet, naiv tilnærming til alt det der (manga, anime et tasera)?

    Ikke for det, jeg syns jo også det på sett og vis bryter litt, spesielt med tanke på at det først og fremst er min straks femårige datter (og venninnene hennes) som for tiden kler seg opp i HK-gevanter. Skjønt… og apropos emoer og de små.

  • rullerusk

    Emo-stilen er jo in i japan også, så kanskje Hello Kitty-greia startet der og spredde seg? Ellers ser jo emoer litt ut som små anime-figurer med bustete hår og androgynt utseende. Kanskje Hello Kitty-effekter skal få dem til å se litt ekstra manga ut?

  • Oda

    Ja, jeg har også tenkt at det har med manga-referanser å gjøre. Men dette søøøte, kombinert med det svarte, det kan jeg faktisk forstå at pønkerne blir ergelige på. Jeg husker hvor stolt jeg var som au pair i Paris, da madammen min tok meg til side og sa: Oda, jeg har et godt råd til deg om sminken din, sminke skal ikke SYNES, den skal bare understreke det vakre ved deg – det virket helt motsatt av hva hun ville, vi så på oss som litt opprørske, og da skulle både sminke og klær være statements, ikke først og fremst noe som forskjønnet (ihvertfall i prinsippet), og jeg var ikke engang særlig ekstrem.

    Morsomt historie om datteren din, Jarle – men jeg synes bare du skal la henne fortsette i svart, det må da ihvertfall være bedre enn dette nusselige rosa? Jeg så en barnehage på tur i parken, alle jentene gikk på rekke som et fargekart fra rosa til rødt, da virker det morsommere å ha en unge som kommer hjem og vil spise onde yoghurter :-D

  • Tegnestiftet

    Nej det är inte så lätt att vara emo, får många sök på «död emo» «hata emo» på min blogg, för övrigt. Antar att det är något med att visa sig sårbar och skryta lite med det är provocerande för såna som tex kallar sig punkare. Punken provocerade många när den var nytt, speciellt det mer streita raggarna (rånere) i Sverige gav mycket bank till den unge som vågade visa sig med en säkerhetsnål i ansiktet.

  • rullerusk

    Kanskje det er sånn at i hver generasjon må være særlig en alternativ gruppe som får særlig mye bråk? Alt dette får meg til å tenke på filmen Quadrophenia som blant annet dreier seg om rivaliseringen mellom de tøffe rockerne, «teddy boys», og modsene med sine nystrøkne skjorter, parkaser og blankpolerte scootere.

    Tegnstiftet: jeg håper du ikke får noen ekle kommentarer på bloggen din. Fågelpojken Emo er jo selve bildet på en søt melankoliker.

    Oda: hehe, rart hvordan velmenende råd man får som ung gjerne har helt motsatt virkning av hva som var meningen. Voksnes kommentarer om at du ikke se ut i måneskinn vil som regel bli møtt med «takk» heller enn «oi, det må jeg forandre på».

    Her er forresten en link til en annen tragisk sak som er relatert til temaeti posten http://www.guardian.co.uk/uk/2008/mar/27/goth.murder

  • virrvarr

    Knallpost! Jeg tror at emo’ene er så dårlig likt, handler en del om kjønn.
    Dette bildet oppsummerer veldig godt.

  • Oda

    Interessant bilde, Virrvarr. Men at det androgyne provoserer er heller ikke nytt. En venn av meg ble banket opp på åttitallet fordi han gikk med pulsvanter i byen. (Han brukte eyeliner også. Men pulsvantene var visstnok mest provoserende.)

  • Razzo

    The media is making this issue bigger than it eas it at the beggining a couple of months earlier

  • galfisk

    Gjeeesp!

    Emoer er slitsomme folk, men, det er alle mennesker som har en enorm trang til å være del av et eller annet underlig fellesskap. Jeg syntes det er litt artig når mange av disse skriker «KONFORMISTER!» etter oss som ikke gidder å kle oss ut, når det er de som har uniformene sine på.

  • somalieren

    Det var trist å lese.
    Jeg synes at alle har en liten emo-kid inni seg, det er bare å innse det.

    Men jeg forstår ikke at mange unge higer etter å sette seg i forskjellige båser. Mister man ikke seg selv, dersom man har på seg en maske hele tiden?

  • Joakim

    Personlig syns jeg ikke noe om emoer, personlig syns jeg de er triste og kler seg stygt. Men jeg går ikke ut å overfaller dem og banker dem til blods av den grunn. Jeg liker dem ikke, men jeg respekterer dem allikevel, de har like mye rett til å være det de er, som det jeg har rett til å være som jeg er.

  • rullerusk

    Oda og Virrvarr: jeg tror også at dette med androgynitet provoserer folk (nevner det litt i innlegget). Folk liker ikke å være usikre på hvilken kjønnskategori andre befinner seg i. Veldig mange føler seg truet av mennesker som på en eller annen måte overskrider kjønn eller leker med kjønnsroller.

    Razzo: it’s quite possible that the situation i Mexico has been exaggerated by the media. But it is still a problem that a lot of people dislike emos so much that they act aggressively towards them, also here in Norway.

    Galfisk og Somalieren: mange unge synes det gir trygghet å tilhøre en gruppe som de kan føle tilhørighet med. Det er jo ikke noe galt i det, men det blir jo litt feil når de roper opp om andre er sauer. mange vokser jo dette av seg, gjerne når de har blitt trygge nok på hvem de er. Da jeg var 19 fant jeg ut at mørk og mystisk-båsen var blitt altfor trang for meg og gikk ut og kjøpte nye klær i alle regnbuens farger :)

    Joakim: Bra holdning du har. Hvis alle skulle blitt hissige og oppført seg voldsomt mot alle de syntes var irriterende i samfunnet rundt seg hadde det blitt svært utrivelig. Prøver jeg å dra ned pysjbuksene på sossegutter på trikken eller påpeke høyt og offentlig ovenfor fjortis-babes at all brunkremen de smører inn fjeset med får dem til å se oransje og stygge ut? Nei, jeg gjør ikke det. Jeg holder kjeft og leser avisa mi.

    Jeg lurer på om disse emoene egentlig er så deppa? Jeg hørte som sagt bare på deppe-musikk og kledde meg i svart før, men det var bare fordi jeg syntes musikken var fin og at jeg var fascinert av det melankolske. men jeg var altså ganske blid og positiv for det. Kanskje emoer egentlig er en gjeng med lystige lykketroll?

  • Oda

    Helt enig med deg, Rullerusk! Emoene er neppe mer deppa enn andre. Jeg var heller ikke mer deppa mens jeg hørte på deppemusikk og gikk i svart enn seinere. Tvert imot, det var en intensitet i den tida som gjorde at livet ihvertfall ikke smakte mindre. Poenget med det melankolske er viktig, det er jo slett ikke det samme som depresjon, men jeg merket for ei stund siden, da jeg postet et melankolsk innlegg, at folk ikke nødvendigvis skjønner forskjellen. Melankoli er mer en underklang, en slags dybde til livet, en påminnelse om at tilværelsen også er rar og smertefull, og gleden er ikke tenkbar for meg uten denne underklangen, det ville bare virke hult.

  • rullerusk

    Fantastisk godt sagt om melankoli, Oda. Jeg er så enig, så enig.

  • Gaia

    Helt enig med rullerusk. Emoer er søte og det er banalt at folk skal hisse seg opp over de. Har man ikke bdre å gjøre?? Men desverre så er det jo sånn at noen må lide for at andre ikke fikser sine egne issues. De er jo annerledes for all del, men likevel et produkt av en ny og åpnere verden. De er åpenlyst emoer og emogutter er åpenlyst feminine. Menn er jo generellt mere feminine disse dager tross alt, eller? Blandt ungdommene er det mye sterke meninger ute å går om emoer, de lager antisanger og bruker emo som et hetseord. (dette gjelder i alle fall ungdommene på klubben jeg jobber), og det er jo nettopp fordi de er annerledes. Slik har det jo alltid vært blandt de unge, men emostilen er fortsatt i begynnelsesfasen slik at det vil ta litt tid før verden blir vant til de. Når det gjelder det at de kutter seg og bare sitter og sutrer så er det i alle fall ikke noe jeg opplever der jeg jobber. De er helt vanlige ungdommer med opp og nedturer, det som er annerledes er at de viser det åpenlyst gjennom musikk og klesstil.
    Synes det er morsomt at ungdommen fortsatt kan sjokkere, men det er virkelig banalt med all agressiviteten!

  • rullerusk

    Ja, kanskje det er bare er at dette er en ny stil som folk må venne seg til? Det er vel fx nesten ingen som løfter på øyenbrynet av punkere lenger bortsett fra en og annen pensjonist?

  • jonaspp

    Det er nordmenn skal være så «melankolske» og høre på melankolsk musikk, er egentlig litt synd; hvorfor kan vi ikke bare være litt mer glade og smile litt oftere? :] Når det gjelder aggresiviteten mot emoene i Norge, synes jeg denne er svært underlig. Jeg har vært mye i land som Frankrike og Tyskland og i disse landene er stilen mye mer utbredt (og da mener jeg myye mer utbredt). Jeg kan derfor forstå at «aggresjonen» er tilstede der. Men i Norge er stilen svært sjelden. Det er rett og slett merkelig at det kan finnes så mye aggresjon blant norske ungdommer når det finnes så få norske emoer. Den norske aggresjonen virker mye mer tilstedeværende enn den franske og den tyske. Kan det skyldes at tyske og franske ungdommer er mer vant med emoer og tilhengere av andre alternative stiler? Er nordmenn rett og slett et kaldere og mer kynisk folk enn våre slektninger i sør?
    Ikke vet jeg, men rart er det, og det er et problem.

  • jonaspp

    ops, denne var visst litt gammel, så det ikke, men likevel ;)

  • rullerusk

    Hei Jonaspp. Det er helt greit å kommentere på litt eldre poster. Beklager at jeg har vært treig med å svare.
    Jeg synes ikke det gjør så mye at nordmenn er litt melankolske, det blir i det minste ofte bra musikk av det! ;) Men du har rett i at man godt kunne smile litt mer her i landet.
    Den norske aggresjonen mot emoer er ganske trist ja. Interessant å høre at emoer er mer akseptert i Tyskland og Frankrike. De har kanskje andre tradisjoner for hva man legger i musikk og klesstil? Vet ikke om det har noe med at vi er mer kalde eller kyniske her. Jeg tror vel egentlig det er to hovedgrunner til at emoer får så mye bråk; de har blandet sammen stilene til punkere, gothere og metallere og dermed hater disse gruppene dem og vanlige folk som ikke liker noen alternative typer synes emoer er lettere å gjøre narr av fordi de virker mindre aggressive og dermed er mindre troende til å gi deg bråk tilbake enn fx punkere og metalheads (dessuten har vi hatt flere årtier til å venne oss til disse så vi bryr oss ikke så mye lenger). Gi emostilen fem til ti år til, da vil ingen lenger finne den provoserende.

  • Hvilket innlegg i bloggen min har… « Rullerusks rablerier

    […] “Hatbølge mot emoer” er den posten med flest kommentarer. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje fordi nesten alle har en mening om emoer? Eller i det minst en mening om hvordan man bør behandle de som skiller seg ut. […]

  • kjersti(chess)

    det er ille hvor mange som er etter oss. Jeg kjenner selv flere blant annent en av beste vennene mine som ble banket opp pga klestilen. på skole var det konstant folk som gikk etter meg å «gjengen min» til å med lærere… og at vi klager over alt og alltid triste er ren løgn!! vi kan være gade også, men blir triste når så mange er ute etter oss. Jeg håper virkleig at dette hate vil forsvinne…

  • Mir

    Det at «emojenter» går med hello kitty effekter har ikke noe med emo å gjøre i det hele tatt. De jentene er innenfor kulturen «scene» som er en «gladere» versjon av emo. De går ofte i fargerike klær og hører på ganske glad musikk (blood on the dance floor, jeffre star). Det med The Nightmare Before Christmast effekter har rett og slett med regissøren, Tim Burton, å gjøre. Han er khennt for å lage dystre filmer, som da en emo vil falle for. Det er mange kulturer man ikke stort sett legger merke til, fordi de er veldig like. Man har scene og J-rock, som ofte blir blandet med emo. Så har man goth som kan bli blandet med lolita. Også sist har man punk, som av og til blir blandet med scene (fordi scene er veeldig variert). Vil også si det at emoer ikke suttrer. De som er poser emo (fake), sutrer fordi de tror det er hva emo er. Men emoer kan være like glade som alle andre mennesker, bare at de hører på emosjonell musikk. Alt dette vet jeg fordi jeg:
    1: er alternativ (vil ikke legge merkelapp på hva jeg er, jeg er meg), noe som gjør meg kinda medlem i alle kulturene jeg føler jeg passer litt inn i
    2: selvfølgelig har jeg da masse venner som er enten punk, scene, emo, osv.

    Hør på en som hører til miljøene, ikke utenforstående som gjetter på hva som er rett.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: