Tre gleder i en liten kasse

Jeg tror at til tross for at de fleste av oss har omfavnet moderne teknologis kommunikasjonsmidler; epost, msn, facebook osv, så elsker vi alle å få post. God gammeldags snailmail, brev fra bestemor som har håndskrift du må myse litt for å tyde, kort fra fjerne strøk med falmede kanter og fremmede frimerker, og best av alt, pakker. Når jeg får pakker i posten er det stort sett ting jeg har bestilt selv på nettet, likevel føler jeg et lite snev at julaften hver gang jeg åpner postkassa og det er en liten lapp der som sier at jeg må dra på postkontoret.

Kanskje er det fordi det har blitt sjelden vare at det å få post føles litt ekstra stas. Det er ikke ofte det dukker opp noe spennende i den grønne lille boksen som henger i oppgangen vår. Heldigvis, takket være nettbank og avtalegiro er det ikke så ofte at det dukker opp noe kjedelig i den heller. Stor var derfor min overraskelse da jeg åpnet postkassa i dag og fant ikke mindre enn tre brev adressert til meg. Hver av dem var i seg selv en stor glede på hver sin måte.

Det første brevet var et kort som fortalte meg at min eldste kusine og samboeren hennes skal gifte seg i august og at jeg og min kjære er invitert. Kusinen min er det eneste søskenbarnet jeg har som er eldre enn meg (1,5 år) og ettersom vi alltid har hatt et godt forhold og jeg ikke har noen eldre søsken føles hun litt som storesøsteren jeg aldri hadde. Hun og forloveden fikk en nydelig datter i sommer og jeg har sett fram til at de skulle gifte seg. Jeg elsker å gå i brylluper, ikke bare fordi det ofte innebærer gratis alkohol, men fordi jeg kan grine hemingsløst og være så sentimental jeg bare vil uten at noen synes jeg er rar.

Det andre brevet var fra Billettservice og inneholdt billettene jeg har bestilt til meg, moren min og stefaren min. Nå har jeg håndfast bevis på at vi alle tre skal se Leonard Cohen på Bislett Stadion 1. juli. Ettersom moren min var den som introduserte meg for Cohen føles det passende at vi går på denne konserten sammen. Jeg aner at dette kan bli nok en anledning til å grine. Tror jeg kommer til å miste kontroll over tårekanalene så fort han setter i gang med «Dance me till the end of love» eller «Take this waltz». Cohen er godt over 70 nå, men jeg har full tiltro til at han fortsatt kan få en dame til å bli ganske så mo i knærne.

Det tredje kortet var fra min tante og onkel som jeg ikke har sett eller snakket med på nesten ett år. De takket meg for julekortet jeg hadde sendt dem og fortalte litt om hvordan det går med deres del av familien. Kortet oppfordret videre til at jeg måtte komme på besøk og at vi snart burde møtes i anledning farmors bursdag. Bursdag er alltid en strålende anledning til å endelig få sett og spist kake sammen med den familien du ikke treffer i det daglige.

Takk til familien min og til postvesenet for å ha gjort dette til en fin dag. :)

Post Post

Advertisements

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: