Litt fornuft, mye følelser

«What if you had a happy ending and didn’t notice?»

Boka jeg endte med å lese ut i løpet av helga ble ikke The Amber Spyglass, men The Jane Austen Book Club av Karen Joy Fowler.

I The Jane Austen Book Club møtes fem kvinner og en mann for å diskutere Austens forfatterskap. I hvert av de seks kapitlene diskuteres en bok, samtidig som vi blir kjent med en av karakterene. Jocelyn er initiativtakeren til bokklubben. Hun er en dame rundt femti, notorisk singel og har viet livet sitt til å fikse andres liv og drive med hundeoppdrett. Sylvia er Jocelyns bestevenninne fra barndommen. Sylvia er en tilbakeholden og beskjeden kvinne som akkurat har blitt forlatt av sin ektemann gjennom 32 år. Hennes datter Allegra lever av kunsthåndverk og har forlatt kjæresten Corinne etter et grovt tillitsbrudd. Bernadette er den eldste i gruppa. I sekstiårene og skilt en rekke ganger er Bernadette fortsatt instillt på å tro det beste om alle og å nyte livet. Prudie er yngst og fransklærer på en high school. Hennes spesielle oppvekst med en mor som likte å dikte opp bursdagselskaper heller enn å arrangere dem har gjort henne usikker på hva som er virkelig og på hva hun fortjener i livet. Grigg er eneste mann i gruppa. Han er i førtiårene og singel og alle mistenker at Jocelyn prøver å spleise ham med Sylvia. Grigg har lest mer sci-fi enn Austen og blir møtt med en viss skepsis fra resten av gruppa.

Jeg må innrømme at jeg bare har lest en bok av Jane Austen. Det var Emma som jeg leste etter å ha sett filmen Clueless (1995), den moderne versjonen av Emma med 90-tallsikonet Alicia Silverstone i hovedrollen. Jeg elsker flere av filmatiseringene av Austens romaner, særlig BBC-produksjonen av Pride and Prejudice og Ang Lees Sense and Sensibility. Utover det er Austen ganske ukjent for meg. En viss interesse og kjennskap til Austens forfatterskap er nok en fordel for å få mest mulig ut av The Jane Austen Book Club, men slett ikke nødvendig. For de uinnvidde finnes det sammendrag av alle hennes seks romaner bakerst i boka.

The Jane Austen Book Club er en artig og underholdende bok med en original vri på fortellermåte og språk. Plotet er langt fra nyskapende eller særlig overraskende. Den er tross alt en slags moderne Austen-roman så man aner jo hvor mange av linjene i romanen vil ende. Likevel er dette en langt fra kjedelig bok og det skyldes fortelleren og karakterene. For det første er fortelleren posisjon uklar. Fortelleren uttaler seg som en i gruppa, men det blir aldri klargjort hvem som snakker. Denne stemmen beveger seg uhemmet mellom rollene som aktør og betrakter, forteller og leser. Denne fortelleren er ihvertfall en vittig og skarp observatør. Hun avslører karakterene eller gir dem ordet og lar dem fortelle om seg selv. Hun velger originale måter for å få fram karakterenes personlighet. For eksempel når Jocelyn, som driver med hundeoppdrett, betrakter Grigg og søsteren hans en dag de er på stranda:

«The two of them stood together, his arm around her shoulder. Cat had an open outdoorish face. She looked her age and then some. But the sun was full on her, which hardly any woman could stand the test of. It was obviously a good bloodline. Both brother and sister had good teeth, neat little ears, deep chests, long limbs.”

Det er i de små fortellingene om karakterenes fortid at mange av de gode historiene ligger og her er det mange små perler å finne, både på kapittel- og på setningsplanet. Men også i den løpende fortellingen er det mange fine øyeblikk. Det skader jo heller ikke for en håpløs romantiker som meg at det blir happy ending for (nesten) alle. Dette er en ypperlig bok når man vil ha noe lettlest og gøy som likevel gir en garvet bokleser noe ekstra å tygge på.

Fowler avslutter romanen med et Jane Austen-sitat:

«The mere habit of learning to love is the thing».

Jane Austen Jane Austen 1775-1817

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

2 responses to “Litt fornuft, mye følelser

  • Oda

    Det finnes en film også, som kom ifjor, bygget på denne boka. Jeg hadde gledet meg til den, men så fikk den likevel ikke kinodistribusjon, gikk rett på dvd. Du kan se traileren her: http://www.youtube.com/watch?v=zatP2-_NH2A

  • rullerusk

    ja, var typisk nok filmen som ledet meg til boka. tror jeg snublet over traileren på Filmweb for litt siden. jSyntes den så ut som en hardcore jentefilm, og tenkte at det kanskje var en artig bok. og det hadde jeg jo rett i :) Kommer antakelig til å se filmen også, selv om jeg mistenker at den er litt mer klissete enn hva boka er..
    Synes det morsomte i traileren er når trafikklyset blinker WHAT WOULD JANE DO?…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: