Har gamle helter bare blitt gamle?

I dag er dagen da en stor begivenhet vil finne sted. The Cure spiller i Norge for første gang på gudenevethvormange år. Ca kl åtte i kveld vil mine helter stå på scenen i Oslo Spektrum (liten intimscene ville selvsagt vært bedre, men man kan desverre ikke få alt man ønsker seg her i livet). The Cure har vært mitt desiderte favorittband siden jeg først hørte dem som 15åring på en litt sliten opptakskassett forært til meg av en venninne som allerede var innviet i The Cures mysterier av Robert Smiths umiskjennelige stemme. Det var kjærlighet ved første gjennomlytting og jeg skulle komme til å høre på den kassetten helt til lyden ble slowmotiongrumsete slik slitte bånd blir (ah, deilige kassettnostalgi). The Cure skulle følge meg gjennom hele videregående, jeg tror nesten det ikke finnes den Cure-låt jeg ikke har et eller annet minne knyttet til av ting som skjedde meg i epoken 15 til 20 år. De siste årene har jeg ikke hørt like ofte på dem, men ingen andre band har nådd opp for å kapre plassen som band nummer 1 i mitt hjerte (selv om Joy Division og PJ Harvey er sterke kandidater).

Jeg fikk se The Cure live for første gang på Arvikafestivalen i 2002. Jeg måtte dra på festivalen i Sverige alene ettersom ingen andre skjønte hvilken fantastisk mulighet dette var. Ikke hadde jeg hørt om så mange avde andre bandene som spilte heller. Det hadde ingen betydning, jeg skulle se The Cure live koste hva det koste ville. I følge andre jeg senere har møtt som også var der, så var ikke konserten all verden. Jeg aner ikke hva de prater om, for jeg syntes det var fantastisk.

Likevel er det med skrekkblandet fryd at jeg ser fram til kveldens konsert. Robert har nå vrengt ut sine klagesanger i nærmere 30 år. Vil stemmen hans være like intens? Vil håret være like stort? Den utsmørte leppestiften like rød? Vil de (skrekk og gru) spille mange låter laget etter 1996?

Robert Smith

Jeg vil intenst håpe på det beste og gjøre mitt for å nyte denne kvelden, og vil forhåpentligvis ikke bare lukke øynene og fantasere meg til Drammenshallen i 1987.

Advertisements

About Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: