Dilemma

Sist fredag var jeg på konsert på Club Maiden sammen med en venninne. Tre band spilte: Lucky Malice, Sassy Kraimspri og Jane Helen. Alle tre er innenfor alternativ rock og alle tre består fullstendig eller hovedsaklig av jenter. Anledninger som dette skaper en viss ambivalens hos meg. Min første innskytelse var å bli begeistret. Blant annet fordi jeg har sett Lucky Malice tidligere og synes de kule, og fordi jeg i tillegg ville få se to andre jenteband som ut ifra myspace-sidene deres virket ganske bra. Det ble en delvis vellykket aften ettersom vi var litt treige med å komme oss ut og bare rakk å se det siste bandet.

Dagen etter begynte jeg å tenke på om det var problematisk at jeg hadde så lyst til å gå og se band bare fordi det var jenter som spilte. Feministen i meg burde jo kanskje tenke at man skal interessere seg for et band ut i fra rent musikalske kriterier og ikke drive med kvoteringer, eller tenke at «man burde jo gå for å vise at man støtter sine medsøstre fordi de prøver». I verste fall kan man tolke slik oppførsel som nedlatende. En annen tanke som falt meg inn er at Club Maiden, ved å legge tre jenteband til samme kveld viser at alle «jenteband» havner i en bås og at «jenteband» fortsatt er et litt sært fenomen…

Men på den andre siden… så synes jeg jo faktisk at man skal dukke opp på konserter dominert av kvinnelig artister. Fordi de stort sett viser seg å være minst like tøffe som de tusen garagerockende gutta der ute. Jenter/damer som kommer seg opp i musikkverdenen er nemlig nødt til å være ti ganger tøffere enn gutta fordi de møter en haug med fordommer og hele tiden må bevise at de ikke bare er et par pupper som ikke kan stemme gitaren sin selv. Ogr ettersom jeg vet at vi lever i et langt fra likestilt samfunn så vil jeg så langt jeg har mulighet til det støtte opp kule damer som stikker seg fram og krever plass, særlig på mannsdominerte arenaer. I en ideell verden ville det ikke vært noe som het «jenteband», og jeg drømmer om den dagen det skjer.

Ops, dette skulle liksom være et reflektert innlegg om min feminisme og endte opp som en rødstrømpe-peptalk. Vel, det får så være for denne gang, men en annen gang skal jeg komme tilbake til hvordan jeg finner begrepet «kvinnelitteratur» dypt problematisk… I mellomtiden vil jeg anbefale alle å høre på Bikini Kill og X-ray Spex.