Category Archives: Tvserier

Buffy vs Edward

Det er fortsatt tre måneder igjen til premieren for New Moon, den andre filmen i Twilight-serien. Likevel flommer nettet allerede over av uttalelser fra forventningsfulle fans. Jeg syntes den første filmen og boka var ganske artige. Jeg leste også New Moon, skjønt «skummet gjennom» er kanskje mer korrekt. Mye Bella-syting, dårlig språk og mer enn rimelig tynt plot gjorde at interessen sank ganske raskt. Jeg begynte også såvidt på bok tre, men la den bort med stempelet «Håpløst irriterende».

En bok Bella stadig leser er «Wuthering heights». Meget passende ettersom hun er sammen med grim fyr som er så kontrollerende, manipulerende og nedlatende ovenfor henne at han lett hadde kvalifisert seg til en psykatrisk diagnose. Det er ganske åpenbart at Edward trenger en sterk dame som kan sette ham litt på plass, ikke nesegrust tilbedende Bella. Så hva ville skjedd om den mystiske Edward fra Twilight hadde møtt den alltid barske Buffy Summers i stedenfor klønete og needy Bella?


Lyden av barndom

For mange av min generasjon var den franske animasjonsserien Les Mondes Engloutis, populært kalt Shagma, en sentral del av barndommen. Det eksisterte i flere år en kampanje for å få NRK til å vise denne serien igjen, desverre uten at statskanalen hørte på det øret. Nå er heldigvis Shagma tilgjengelig på dvd, for alle som føler for litt tv-nostalgi. Jeg liker å se på de følgende videoene på YouTube når jeg trenger å muntre opp meg selv, som fx når jeg er skikkelig morgengretten på en grå mandag morgen.

Åpningen på serien med sangen som fortsatt gir meg klump i halsen:

Dansen til Bic & Bac:

Og ikke minst La Danse des Pirates:


Theme Song

Jeg har tenkt litt på Ally McBeal i det siste. Nærmere bestemt er det konseptet om en personlig theme song som har slått meg. I en av de tidlige episodene får Ally beskjed fra psykologen sin (spilt av geniale Tracy Ullmann) om å finne en sang som hun skal høre i hodet sitt når hun føler seg nede og trenger å woman up.

Litt ubevisst har jeg fått min egen theme song. Det begynte med at jeg fikk den på hjernen etter å ha sett Twilight. Så oppdaget jeg at denne låta ikke bare er innmari tøff og fengende, men også får meg til å føle meg utrolig bra når jeg hører den. Så nå ruller «Supermassive Black Hole» av Muse i ipoden hver morgen når jeg nærmer meg jobb og er det første jeg setter på når jeg går derfra (ikke fordi jeg har det så kjipt på jobben, men fordi man uansett trenger en skikkelig power boost på disse to tidspunktene).

Noen andre som har en personlig theme song? Fortell, fortell.


Et dukkehjem

Endelig er tiden inne. Vi som har sett i filler Buffy-dvdene våre og fortsatt blir på gråten når vi tenker på at Firefly ble kansellert har fått nytt håp. Joss Whedon er tilbake.

Jeg har nettopp sett den første episoden av hans nye skapelse, Dollhouse. Eliza Dushku (kjent som Faith, den ikke fullt så snille slayeren i Buffy) spiller hovedrollen, en pike kalt Echo. Echo jobber for noen mennesker som driver the Dollhouse. The Dollhouse består av såkalte «actives», unge mennesker som har fått slettet minnene om hvem de er. De får forskjellige typer oppdrag, og for hvert oppdrag blir de programmert med en ny personlighet. Når oppdraget er over blir den slettet. Mellom jobbene bor de i the Dollhouse hvor de blir dullet og stelt med. Fullstendig uvitende om hva som egentlig gjøres med dem tror «dokkene» de er der for å få en spesiell type behandling fordi de ikke er helt friske.

Men trøbbel i dukkehjemmet kommer både fra innsiden og utsiden. Echo begynner å vise sprekker som tyder på at hun kanskje vil se gjennom sine påtvungne personligheter. Samtidig er en ung politimann på sporet av the Dollhouse, på jakt etter jentene som har forsvunnet.

Dollhouse har et kjent og kjært whedonsk preg. Det er selvstendige og hardtslående damer, spenning og action, humor og snappy dialog, og jeg er ganske sikker på at vi får en sunn dose romantikk og håpløs kjærlighet etterhvert.

Denne første episoden kunne absolutt by på god underholdning, så jeg har en sterk følelse av at det kan bli en bra sesong. Nå må jeg finne fram «Joss Whedon is my master now»-tskjorta mi igjen.


Vampyrfjortis

Kanskje kan vampyrer inspirere til evig ungdom på andre måter enn ved å bite deg. Jeg føler ihvertfall at jeg rir på en bølge av tenåringsaktig entusiasme etter den siste tidens strøm av popkulturelle vampyrinnflytelser.

Min entusiasme for disse bleke sexy typene startet med Buffy the vampire slayer. Etter at det å se Buffy-dvd’ene mine om og om igjen begynte å bli gammelt dukket det opp noe nytt. I høst kom True Blood, Alan Balls nye HBO-serie om den vakre blonde telepaten Sookie Stackhouse som blir dratt inn i mørke mysterier når hun treffer vampyren Bill. Jeg ble aldri helt revet med av serien, men den fascinerte meg såpass at jeg bestemte meg for å utforske bøkene som serien er inspirert av.

I motsetning til tvserien tok Sookie Stackhouse-bøkene meg med storm. Noe ved dem klarte å rive vekk all min omhyggelig oppsamlede kresne skeptisisme og brakte meg tilbake til ungdomsskoletida da jeg kastet meg ivrig over den ene fantasyboka etter den andre. Sookie Stackhouse-bøkene er fulle av sexy mysterier som involverer både vampyrer, varulver og feer, og de er veldig vanskelige å legge fra seg. Selvsagt er språket langt fra Shakespeare og klisjeene dukker opp både her og der, men plotene er både spennende og overraskende og karakterene interessante og sjarmerende. Jeg har begynt å ta bussen til jobb igjen, slik at jeg kan lese på veien. Jeg leser mens jeg spiser, mens jeg egentlig burde sove og jeg smugleser på jobben.

Dette er ikke stor litteratur, men det er veldig stor moro.

deaduntildark

Disse litterære utskeielsene var vel det som inspirerte meg til å gå på kino nå i helga og se vampyrfjortisfilmen Twilight. Det var en positiv, men delt opplevelse. En del av meg lo mye av de intense nærbildene av vampyrhunken Edward og den vakre Bellas bevrende lepper, samtidig som den koste seg med flotte landskapscener og en del kul action. Men hele tiden med sunn voksenironisk distanse.

Den andre delen av meg ble revet med av kjærlighetsdramaet og intensiteten. Etterpå var det er nesten så jeg skulle ønske jeg var 15 igjen så jeg kunne ungpikesverme for Edward på samme måte som jeg var forelsket i Leonardo DiCaprio etter å ha sett Romeo + Juliet. Jeg gikk hjem og lastet øyeblikkelig ned sounstracket som jeg satt og lyttet til med et drømmende nostalgisk blikk.

twilight_movie_image_group_shot

Jeg har to-tre bøker igjen av Sookie Stackhouse-serien. Deretter må jeg finne andre kilder å slukke min tørst etter overnaturlig drama og action. Kanskje blir det Twilight-bøkene? (eller kanskje ikke, ettersom alle anmeldelsene på Amazon sier de stinker). Beklager Seriøs Litteratur, men du må bare vente til jeg har blitt voksen igjen.


True Blood

Mine to absolutte favorittserier fra tv er Buffy the Vampire Slayer og Six Feet Under. Nå møtes det beste fra to verdener. Alan Ball, skaperen av Six Feet Under, har nå lagd en ny serie for HBO. Med vampyrer! Den heter True Blood og traileren gir meg følelsen av bursdag og julaften på en gang.

I True Blood har vampyrer kommet ut av kista, lever åpent i samfunnet og har begynt å lobbye for sine rettigheter. På en bar i i Louisiana er den unge Sookie på jobb da hun treffer vampyren Bill. Sookie er ikke helt vanlig selv, hun kan nemlig lese folks tanker. Sookie og Bill går ut på en date sammen. Drama og spenning følger.

Denne serien ser ut til å ha alt som skal til for å være vellykket: Alan Ball og hans evne til å ta oss med på et dypdykk ned i den menneskelige psyke, store mengder sex og vold, gode skuespillere og en vikingvampyr (jepp, vikingvampyr). Første episode av True Blood ble vist på amerikansk tv igår kveld. Jeg håper på å ha den på en harddisk nær meg så fort som mulig.

True Blood er basert på bokserien The Southern Vampire Mysteries av Charlaine Harris, som jo også kan være verdt å sjekke ut.


Gratis tur til South Park

Da jeg gikk i tredjeklasse på videregående var absolutt alle hekta på South Park. Jeg ble kjent med serien da broren til en kamerat kom hjem fra utlandet med første sesong på vhs. Vi satt på gulvet i stua hans og lo så vi grein av kuer, analprober og hemningsløs banning. Og plutselig ble dette vist på NRK! Hver dag etter en ny epsiode var South Park det store samtaleemnet på skolen. Dette var jo en stund før YouTube, men vi fikk lastet ned lydspor fra de kuleste epsiodene som vi hørte på i friminuttene om og om igjen.

Matt Stone og Trey Parker har vært kontroversielle fra dag en. Og nå har de tatt nok en kontroversiell avgjørelse. Nedlasting og rettigheter blir jo diskutert overalt for tida. South Park-gutta sin løsning er å legge ut alle epsiodene fra alle 12 sesongene på nettet for gratis streaming. Dette er hva Matt Stone hadde å si om saken til Boing Boing:

Every South Park episode and billions of clips have been online for years on YouTube or BitTorrent (…) we’ve always loved the fact that more people in more places could see our little show. The new website just makes it easier for people to see and share South Park.

Eventually every episode and clip will be available everywhere in the world. There is a tangle of contracts that Comedy Central has with different cable companies and territories that are preventing us from that right now. But hopefully it won’t be long.

Basically, we just got really sick of having to download our own show illegally all the time. So we gave ourselves a legal alternative.

Jeg ble etterhvert litt lei av South Park og har ikke sett showet på en del år. Likevel synes jeg dette var en utrolig bra nyhet ettersom jeg nå enkelt kan se mine favorittepisoder fra de tidlige sesongene ved å gå inn på http://www.southparkstudios.com/

Her er et klipp fra episoden «Chickenlover» fra sesong 2. Dette er Cartman på sitt beste. «Respect my authority!!!»


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 285 andre følgere