Kategoriarkiv: Livet lissom

Lykke

Sist fredag var jeg ute og drakk øl på mimretreff med mange mennesker jeg ikke har sett på lenge. Jeg var overrasket over hvor hyggelig og gøy det var å snakke med personer jeg knapt har hatt kontakt med på årevis. Mange av dem kjente jeg ikke så godt da en gang. Men det var så fint, alle var så glade. En av dem som kom var ekskjæresten min, som jeg heller ikke har sett på årevis. Han spurte om jeg var lykkelig. Ja, sa jeg. Ja, jeg er det. Barn, ekteskap, jobb, det er flott alt sammen. Og jeg kjente at jeg mente det. Og han smilte og sa at det var bra. Lykke er et sånt stort ord som man kan være redd for å bruke. Hva er det å være lykkelig? Er det at alt er perfekt? At ingenting kunne vært bedre? Jeg vet ikke. Likevel er jeg sikker på at jeg er lykkelig. Jeg har ting som av og til plager meg, ting jeg skulle ønske jeg kunne gjøre som jeg sliter med å få gjort. Kanskje denne lykken bare er at jeg er komfortabel i livet mitt, fornøyd med valgene jeg har tatt. Jeg elsker mannen min, barnet mitt, stedet vi bor, jobben min. De jeg bryr meg om har det stort sett bra. Jeg får gjort ting jeg liker. Leke med babyen, lese bøker, drikke te og se ut på snøen, gå på ski i vakre marka, gå på kino, strikke mens jeg hører på at mannen spiller gitar. Det er mindre tid til skriving og venner som bort langt unna. Men mulighetene er der. Er lykke å føle at du aldri har hatt det så bra som nå, at du ikke ville byttet mot noe annet?


Bare sånt jeg gjør akkurat nå 9

Jeg våknet opp trøtt og med lyst på pannekaker. Da jeg hadde begynt å lage røra oppdaget jeg at vi ikke hadde hvetemel. Jeg valgte å ikke fortvile, men satse på det som fantes i skapet. Det ble derfor et litt eksperimentelt prosjekt med sammalt hvete, havregryn og potetmel. Til min store glede ble det ganske så bra og å så sunt!

Etter å ha halvsovet litt på sofaen (det gjelder å bøte på søvnen som gikk tapt ved nattamming når man kan) og sett en episode av How I met your mother fant jeg ut at det var på tide å ta en tur ut. Det var sol og ikke altfor kaldt. Jeg kjenner at jeg blir stadig mer klar for å kunne gå tur uten å måtte dytte vogna gjennom snø og over brøytekanter. Desverre virker våren ennå langt unna.

Noen ganger synes jeg det er litt kjedelig å bare trille rundt uten noe mål, så denne gangen satte vi kurs for Storosenteret. Kjøpesentere er vanligvis ikke min type sted, men du så barnevognvennlige de er. Og i dag hadde vi et oppdrag der: å skaffe en sånn snor til å henge på barnevogna med ting som babyen kan titte på. Denne tingen har helt sikkert et navn, men jeg har ikke fått med meg hva. Småbarnsmorlingoen min er definitivt ikke helt på plass ennå. Jeg fant i hvertfall en på Sprell, så nå kan vesla titte på små jungeldyr når vi triller rundt. Dvd hun kan gjøre det hvis på noe tidspunkt begynner å være våken når vi er ute på tur. Nå sovner hun stort sett så fort hun blir lagt ned i vogna.

Ekspedisjonen fortsatte videre til Platekompaniet. Der anskaffet jeg meg Blues funeral, den nye plata til Mark Lanegan Band. Det er morsomt hvordan det plutselig kjennes litt rart og gammeldags ut å kjøpe en cd. Stort sett går det bare i Spotify i heimen, men dette albumet var ikke tilgjengelig der. Av og til oppdager jeg nye artister og blir litt flau over at jeg ikke oppdaget dem før. Sånn er det med Mark Lanegan. For litt siden fortalte en venninne veldig begeistret at hun hadde billett til en Mark Lanegan-konsert. «Hvem?», sa jeg. Så jeg tok en lytt og ble sittende og lure på hvorfor i huleste jeg ikke har hørt på denne fyren før. Men det er heldigvis ikke for sent. Resten av denne dagen vil bli tilbrakt å høre på Blues funeral, skrive og leke med babyen og katten som begge sover søtt ved siden av meg nå.


Det gamle og det nye året

2012 begynner å få noen dager på baken og jeg tenker litt på året som gikk og det som er påbegynt. 2011 var for meg året da mange drømmer gikk i oppfyllelse og slik ble det også et år for begynnelser. I fjor ble jeg gravid, jeg fikk drømmejobben (dvs jeg har flere drømmejobber, fx fulltidsforfatter, men min nåværende jobb er en av dem), jeg besøkte New York, jeg giftet meg med min fantastiske mann og på årets nest siste dag fødte jeg datteren vår. I tillegg var 2011 året jeg fylte 30. På en måte kan man si at det var året jeg for alvor ble en voksen. Det var året hvor jeg stadig tenkte at jeg ikke kunne huske å noensinne ha vært så lykkelig i hele mitt voksne liv. Jeg kjente meg og kjenner meg fortsatt som verdens heldigste menneske.

Det nye året byr på antakelig den største utfordringen jeg noensinne har fått: å være noens mamma. Det er ganske skremmende å skulle ha en så stor og avgjørende rolle i et annet menneskes liv. Et menneske man selv har sørget for å bringe fram i verden. Samtidig kan jeg ikke tenke meg noe finere enn å være moren til den lille jenta mi. Å holde rundt og kose med sin egen lille baby må være den beste følelsen man kan ha.

Når jeg tenker på 2012 er det altså først og fremst morsrollen som dominerer. Men jeg har litt andre tanker og. For eksempel å sikre meg kjærestetid med mannen min. Lese mange bøker (jeg har blitt veldig god på å lese mens jeg ammer). Jeg håper også å få tid og overskudd etterhvert til å skrive litt igjen. Drømmen om å fullføre en roman lever i høyeste grad, selv om jeg regner med at det vil ta sin tid med en baby i huset. Først og fremst er mitt mål for året å nyte livet og tida sammen med familien min. Min helt egen lille vidunderlige kjernefamilie. Godt nytt år!


Nytt liv

Så var det nye året her og jeg føler for å blogge igjen for første gang på en god stund. Og selv om jeg i høst meldte overgang til tumblr, så er det den gamle bloggen her jeg savnet. Så her er jeg altså igjen, fire år etter at jeg opprettet den.

Et nytt år markerer ofte en ny start. Man føler at man kan gå løs på ting med blanke ark og nye krefter. Nyttårsforsettene florerer, gjerne de samme man hadde i fjor. For meg er 2012 virkelig starten på et nytt liv. 30. desember ble jeg mamma til en liten jente. Nå knapt to uker etter at hun ble født er jeg fortsatt fullstendig overveldet av følelsene som strømmer på når man blir forelder. Det er en salig blanding av å være fantastisk lykkelig og vettskremt. Men først og fremst er jeg lykkelig. Disse dagene da mannen min og jeg surrer rundt sammen hjemme, steller med datteren vår og fikser på ting i leiligheten har vært utrolig fine. Masse koslig besøk har vi fått og i går debuterte vesla med sitt første kafébesøk.

Da vi kom hjem fra sykehuset var det underlig og plutselig være hjemme blant alle våre gamle og kjente ting. Alt var ved det samme, bare at alt var annerledes for nå skulle det plutselig bo en baby i disse omgivelsene og det gjorde at alt virket litt fremmed. Men det gikk ikke mange dager før vesla var integrert. Og plutselig er det vanskelig å huske hvordan det var før hun flyttet inn. Dagene med baby går langsomt. Tempoet er rolig og prestasjonskravene lave. Det handler om amming, bleieskift, klesvask, matinnkjøp, trilleturer og ikke minst masse kos. Vesla har et godt sovehjerte så det er ganske mye tid til å gjøre ting som å organisere roteskuffene og rydde i papirer. Vi hører mye på radio og leser. Tar små blunder for å veie opp for nattesøvnen som går tapt ved nattamming og byssing. Det er nydelige dager. Mitt eneste nyttårsforsett: å være en best mulig mamma

Kan et nytt liv bety et nytt bloggliv? Det er meget mulig. Følg med.


Buddhapus

En ting er sikkert: man kjeder seg aldri med en katt i huset. Det er alltid noe på gang enten det er leking, kosing, soving (mye soving) eller bare en eller annen helt merkelig oppførsel. Min katts spesialitet er å ligge eller sitte i ytterst merkelige positurer. Det finnes liksom ikke den stilling den katta ikke kan sove i. I dag fikk jeg meg en god latter som varte i flere minutter da jeg kom hjem og fant pus sittende på senga. Han hadde tydeligvis funnet en dyp indre ro akkurat da, for på tross av min latter og ivrige kameraknipsing ble han sittende helt stille.

 


Om å savne en pus

Det er mye som har distrahert meg fra blogging i det siste. Ferie og en tur til Fredrikstad og en tur til Bergen for eksempel. Men først og fremst går mye av energien min med på å bekymre meg for katten min som snart har vært savnet i en uke.

I nesten to år har jeg hatt gleden av å dele leiligheten med Presley, en litt rampete men veldig søt og sjarmerende skogkatt. Onsdag morgen i forrige uke våknet jeg og han var borte. Det viste seg at jeg hadde glemt å lukke stuevinduet før jeg gikk og la meg og dermed var katten vekk. Dette til tross for at vi bor i tredje etasje. Jeg løp ut i lett panikk og lette. Ingen pus noe sted. Siden har broren min og samboeren hans lett, jeg og samboeren min har lett, vi har hengt opp plakater i hele nabolaget og litt til og lagt ut annonser på nettet. Ingen pus. Og kun en telefon fra noen som mente å ha sett en skogkatt.

Hele tida går jeg rundt og har en kjip følelse av hjelpesløshet. Jeg kan lete, men sannsynligheten for å finne ham på den måten virker mindre og mindre. Samtidig tenker jeg på hvor hjelpesløs Presley er. Han har alltid vært innekatt og er overhodet ikke vant til å klare seg ute. Er han skadet, er han død, kryper han forvirret rundt i en busk? Har noen funnet ham og tatt vare på ham? Det er så fælt å ikke vite. Det er kjemperart å være hjemme nå som det ikke er en katt der. Plutselig er det ingen som møter meg med et mjau når jeg kommer inn døra, ingen som stikker ut i gangen for å snuse når jeg tar inn avisa om morgenen. Ingen som krøller seg inntil meg på sofaen og vil kløes bak øret. Plutselig er jeg ikke nødt til å passe på hvor jeg legger fra meg strikketøyet eller hårspennene mine som vanligvis er fristende leker for pus. Det er rett og slett litt for stille i leiligheten.

Jeg har hørt historier om folk som har funnet igjen katten sin etter både uker og måneder. Jeg håper så inderlig at dette blir en av de historiene. Vi savner så sårt å ha en pus i hus.

Så hvis noen skulle se en litt fortapt skogkatt i Bjølsen/Sagene-området: det kan være Presley og han må komme hjem! Her er lenke til annonsen jeg har lagt ut på dyrebar.no: Katt savnet – Presley

 


Dagen som gikk

Fine ting å gjøre en onsdag (eller hvilken som helst annen dag):

- ha felleslunsj med kollegaer og spise seg stappings på ost, cherrytomater, druer, røkelaks og foccacia og olivenbrød på United bakeries

- ta banen ned til byen etter jobb og følge såpelukta inn til Lush. Gå ut med nye velduftende ting du kan kose deg med

- ha hjemme-spa og føle at du får ny hud som er glatt og gløder

- lage meksikansk veggis-wrap til middag med svarte bønner, mais, ruccola, tomat, agurk, paprika, jalapenos og tacosaus, kesam og ost på toppen. Nam nam.

- skrive noen sider på en novelle. Innimellom ta pause og høre på Joan Jett.

- drikke rooibos-te og kose på katten

-se en episode av Game of  Thrones. Ha et strikketøy for hånden som man kan gjemme seg litt bak når det blir for spennende

-kose masse på kjæresten som kommer hjem fra kveldsskift

- prøve å lese ut en bok på sengekanten, men gi deg når øyelokkene blir altfor tunge


Sakte liv

I pinsehelga besøkte jeg barndommen min. Det vil si at jeg var på hytta sammen med besteforeldrene mine. I en verden hvor stort sett alt annet stadig forandrer seg er det fantastisk å ha et sted hvor du føler at alt fortsatt er det samme. Et sted du kan gå og fortsatt finne en ro og enkel glede som minner om de somrene da du løp naken rundt på plenen og ikke hadde en bekymring i verden.

På hytta går tida sakte. Ingenting å stresse med. Ingenting å rekke. Man står opp når man føler for det. Spiser havregrøt og leser avisa. Registerer hva slags vær det er. Ser ut på Oslofjorden som vugger bare noen meter fra plenen. Når det stormer om høsten hender det at den kommer helt opp til hytteveggen og vi må rake gresset fri for tang og småstein.

Vi setter oss bak i solveggen i le for vinden. Kanskje vi leser, kanskje vi bare lukker øynene og lener oss bakover. Jeg klipper plenen. Spiser litt lunsj. Mat smaker ekstra godt her ute. Det må være sjølufta. Jeg går en tur i skogen. Ser to hoggorm som lå og koste seg i sola helt til jeg kom forbi og forstyrret. Jeg plukker blomster. Smørblomst, hundekjeks og noen rosa blomster som alltid har vokst her ute, men som ingen av oss vet hva heter. Langs en sti finner jeg de første modne markjordbærene. De smaker søtt og sommer. Jeg lar de som fortsatt er litt hvite stå.

Jeg strikker mens besteforeldrene tar en ettermiddagslur. Så lager mormor middag. Stekt flyndre med nypoteter slik det skal være her ute. Jeg blir nødet flere ganger enda jeg sier at jeg er stappmett. Jordbær med sukker og fløte til dessert. Jeg tar oppvasken. Så leser jeg litt mer i boka mi.

Vi spiller kort og yatzy. Sola går ned på andre sida av fjorden.

Sovner til lyden av bølgeskvulp.

 


Vennegaver

Noe av det beste med å ha bursdag er selvsagt gavene. Selskapet mitt sist helg ga blant annet følgende fangst:

Men den beste gaven var selvsagt at det kom mange venner som ville feire sammen med meg og at vi hadde det kjempegøy mens vi spiste sjokoladekake, slurpet geleshots og drakk sprudlevin. Og det aller beste var at flere kom bort i løpet av kvelden og roste meg for å ha så bra venner. De hadde møtt noen de ikke hadde snakket med før og syntes det var så koslig. Og jeg er jo helt enig. Vennene mine er ganske så flotte mennesker. Og da blir det alltid bra fest.


en liste over nå

-jeg gleder meg til våren. Bli vår! Jeg har på meg converse i stedet for støvler i dag bare for at naturen snart skal ta hintet.

-jeg er hekta på Mad Men. Er et stykke inne i første sesong nå og synes at det er vilt bra. Unngikk lenge å sjekke ut serien fordi alle sa at den var som Sopranos og jeg likte ikke Sopranos. Av samme grunn har jeg nølt med å se på Boardwalk Empire selv om jeg synes den virker kul. Til alle dere som bruker «det er like bra som Sopranos» som er slags all round adelsmerke på tv-serier: slutt med det.

-jeg baker. Stekedelen av komfyren har vært i ustand i over et år, men nå på mandag kom det et veldig hyggelig og katteelskende reparatør og fikset problemet og det ble dekket av servicegarantien og alt var bare lykke og velstand. Jeg feiret straks med å lage en grateng med brokkoli, blomkål og soyapølser. namnam. I går bakte jeg muffins etter en oppskrift jeg fant på pickles.no. De ble veldig gode. Nå har jeg lyst til å bake alt som er godt i hele verden. Særlig muffins og scones.

-jeg har begynt på American Gods av Neil Gaiman for andre gang. Da jeg skulle lese den for noen år siden likte jeg den ikke og ga meg etterhvert. Nå digger jeg den.

-jeg venter på vår, jeg venter på at kjæresten min endelig skal flytte inn hos meg, jeg venter på å endelig få begynne å den nye jobben min, jeg venter på påskeferie og London-tur, jeg venter på at jeg snart skal ha et førsteutkast av romanen ferdig

-jeg forsøker å gjøre ting mens jeg venter


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 283 andre følgere