Poesi mens vi puster 102

Vintertegn

Frosten knytter hendene og vil sprenge

veibanene i stykker

Aspenes løv er drept med formalinkapsler

Is-breene sleper seg skritt for skritt

over dal-toppene

tunge i baken og forpustet – en meter på tusen år.

Skyene er grimet av tretthet, varmer sine fingre

på en mørkerod sol. Fuglene

har tømt sine trær og reist bort i avmakt. Tungen

vender seg innover i din gane.

Tanken låser sin dør

- Rolf Jacobsen

fra samlingen Headlines (1969)

Om Rullerusk

Rullerusk er bibliotekar, litteraturviter, tegneserienerd og skravlebøtte. Vis alle innlegg av Rullerusk

2 svar to “Poesi mens vi puster 102”

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 279 andre følgere