Monthly Archives: mai 2011

Castaway on the moon

Skipsbrudd er en klassiker i litteratur og film. Forleden så jeg en film som hadde en ny vri på konseptet, den koreanske Castaway on the moon.

Den handler om Kim som har mistet jobben, blitt dumpa av dama og er nedsyltet i gjeld. Løsningen tror han er å si farvel til livet og hoppe fra en bro ned i Han-elva. Men han overlever og skylles i land på en liten øy midt i elva. Problemet er at selv om han kan se sivilisasjonen fra strandkanten så kan han ikke svømme og dermed ikke nå den. Han er strandet på en øde øy og må lære å overleve Robinson Crusoe-style.

Inne på land bor det ei jente som ikke har forlatt rommet sitt på tre år. Hennes eneste kontakt med verden utenfor er gjennom kameraet sitt som hun bruker til å ta bilder av månen. To ganger i året, når gatene tømmes for mennesker på grunn av sivilforsvarets øvelser tar hun bilder av byen. Slik oppdager hun Kim. Og dermed er en litt spesiell kjærlighetshistorie i gang.

Dette er virkelig en av de bedre filmene jeg har sett på lenge. Jeg har vært for slapp med å se noe annet enn anglo-amerikansk film i det siste, og dermed var Castaway on the moon et forfriskende pust av noe annet. Den er morsom, søt og smått absurd. En perfekt film om du har lyst til å se noe fint og litt romantisk uten å ta steget over til romantisk komedie eller chickflick. Den går altså på kino nå og anbefales!


Vennegaver

Noe av det beste med å ha bursdag er selvsagt gavene. Selskapet mitt sist helg ga blant annet følgende fangst:

Men den beste gaven var selvsagt at det kom mange venner som ville feire sammen med meg og at vi hadde det kjempegøy mens vi spiste sjokoladekake, slurpet geleshots og drakk sprudlevin. Og det aller beste var at flere kom bort i løpet av kvelden og roste meg for å ha så bra venner. De hadde møtt noen de ikke hadde snakket med før og syntes det var så koslig. Og jeg er jo helt enig. Vennene mine er ganske så flotte mennesker. Og da blir det alltid bra fest.


Det glade voksenliv

En del ting har skjedd siden sist jeg postet noe her. For det første har jeg blitt Voksen På Ordentlig. Det vil si at jeg i forrige uke fylte 30 år.

For de som lurer så kan jeg fortelle at det å fylle 30 ikke er veldig skummelt eller rart i det hele tatt. Tvert i mot føler jeg at det er ganske ålreit. Jeg har vært boligeier i snart 5 år og vært fast ansatt i staten i snart 3 år og det er enda lenger siden jeg syntes at å drikke seg full og være på byen til kl 4 var et must i helgene. Det er i det hele tatt en god stund siden flere av mine noe yngre bekjente begynte å bruke skjellsordet «etablert» om min person. Og nå har jeg endelig en skikkelig unnskyldning; jeg er 30. Da er det helt greit at en god middag, film, strikketøy og kjæreste er den ultimate fredagskvelden, og at jeg på hverdager går hjem før klokka 10. Jeg er jo gammel!

Okay da, så liker jeg fortsatt å feste i festlig lag. Og denne helga blir det heidundranes bursdagfest med kake, sprudlevin og sprit kjøpt i tax freen på en godt timet tur til London i påska. (Forrige helg da min faktiske fødselsdag fant sted ble den passende og voksent markert med en familiemiddag selvsagt).

Andre viktige milepæler er at jeg endelig har begynt i min nye jobb på UB (som jeg fikk vite at jeg var innstilt til i desember, det har vært en lang ventetid). Nå sprader jeg lykkelig rundt mellom bøker om litteraturvitenskap, kunst, teater og filosofi. I lunsjen leser jeg Stolthet og fordom.

Jeg har blitt offisielt samboer. Min kjære har nå meldt fra til folkeregisteret om at min adresse også er hans. Hurra! Vi har gjort fine voksne samboerting sammen i det siste, som å kjøpe grill og delta på dugnaden i borettslaget. Idyll, idyll.

I det hele tatt nyter jeg det glade voksenliv. Selv om flere av mine kollegaer lo mildt, men overbærende da det kom fram at jeg ble født på 80-tallet. I biblioteksverden blir du ikke regnet som helt voksen før du har bikket 50. Jeg har altså 20 år igjen som ungdom. :)


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 285 andre følgere