Hver gang jeg ser på Lydverket tenker jeg at jeg burde gjøre det oftere, strengt tatt burde jeg følge med hver uke. For hver gang jeg får somlet meg til å se, så hører jeg om band jeg får lyst til å sjekke ut mer.
Nå i forrige uke var det særlig artisten Sharon Van Etten som fenget meg. Hun debuterte i 2009 med albumet Because I was in love. I år ga hun ut oppfølgeren Epic. Van Etten er nok en singer/songwriter med gitarkasse og destruktive forhold i bagasjen, men jeg har ikke blitt så tent av den kombinasjonen siden Martha Wainwrights debutalbum fra 2005.
Jeg liker særlig det første albumet. Det er vakkert, sårt og trist. Enkel lyd, mye følelser. Deilig, deilig forførende melankoli og hjerte/smerte.
Et fint lite intervju med Sharon Van Etten. Beste sitat: “I want it to be cool to be sad”
