inn/ut av støvet

Har tilbrakt kvelden med å drikke hvitvin, spise popkorn og se på the oc sammen med roomien. Sukket over hvor søt Seth Cohen er og oiet oss over Ryan/Marissa-drama. Jeg har lagt fram klær til turen min, men har ikke lagt dem i kofferten ennå. Katten min klorte meg og jeg måtte trøste meg med vingummi. Nå er hele huset stille, bortsett fra meg som spiller Mazzy Star og ser på The Cure-plakaten som speiler seg i stuevinduet. Og jeg lurer på hvordan triste sanger så ofte klarer å høres romantiske ut, når de egentlig bare er kjempetriste og fæle når du hører etter på teksten. Det har vel noe med inderligheten å gjøre. Melankolien og romantikken spiller på de samme strengene. Så nå hører jeg på Mazzy Star som spiller “Into dust” og jeg føler meg melankolsk og romantisk. I morgen drar jeg til Trondheim, blir borte noen dager, egentlig ikke så lenge, men det kan virke lenge når det plutselig har kommet noen man bryr seg akkurat nok om til at å ikke se dem på en uke virker lenge.