Monthly Archives: november 2009

Poesi mens vi puster 58

Senhøst

Og dine store øyne

ser vagt den stigende solen -

lys som bryter seg ned

rundt dører og nakne vegger,

rundt graner og små bregner.



Bregnenes stengel visner,

himmelens blå gjør meg mer og mer ondt,

seilene duver lengre ute i solnedgangen,

lyngen skimrer rødt

og kråkene skriker igjen om nettene.

 

-Odd Abrahamsen

fra samlingen «Stemmer» (1969)


Get ready to swoon

På tirsdag kveld så jeg NRKs kunstprogram Safari. De rapporterte blant annet fra gatekunstfestivalen i Stavanger, og hadde i den forbindelse intervjuet gatekunstneren som kaller seg Swoon. Swoon heter egentlig Caledonia “Callie” Curry og bor i New York City. Hun stiller ut på gallerier og og museer, men foretrekker å jobbe ute i gatene der andre mennesker enn gallerivankere kan se kunsten hennes.

Mens hun brettet kunsten sin ut i Stavangers gater fortalte hun at hun liker at gatekunst er mer ufortsigbart og ukontrollert enn kunsten i et gallerirom. Du kan ikke vite hvem som vil se kunsten, eller hva som vil skje med den. Kunsten får en annen betydning når den dukker opp på husene der folk bor, eller på restene av hus som er revet ned. Swoon forteller om folk som har sagt at det å plutselig se kunsten hennes på en vegg reddet dagen deres eller fikk dem til å bli boende i det nabolaget.

I motsetning til mange andre gatekunstnere, maler ikke Swoon rett på veggen, men lager tegninger og malerier på gråpapir som hun så tapetserer opp utendørs. Det skaper en spesiell effekt som jeg synes er fin.

Her er et fint intervju med Swoon, gjort av Walrus TV.

Håper hun tar seg en tur til Oslo en gang. Kom til Bjølsen, Swoon. Min yttervegg er din yttervegg!


Tegneserietorsdag presenterer: Beast

Den kanadiske illustratøren Marian Churchland debuterer som tegneserieskaper med den lille perlen hun har kalt Beast.

Hun forteller i etterordet at arbeidet med historien startet et ganske annet sted, inspirert av en drøm hun hadde, men den endte etterhvert opp som en fortelling inspirert av eventyret om skjønnheten og udyret.

I Beast møter vi Colette, en ung kunstner som først og fremst vil jobbe med store skulpturer, men som fo rå overleve som et ennå ukjent navn må ta de jobbene hun får. Plutselig dumper et oppdrag ned i fanget hennes som virker for godt til å være sant. hun skal gjøre et helfigursportrett i marmor mot en klekkelig betaling.

Colette drar til huset der oppdragsgiveren bor. Der hun bli møtt av en skremmende skygge og besvimer. Hun våkner opp i huset og finner ut at skyggeskikkelsen er oppdragsgiveren hennes. Colette blir boende i huset mens hun jobber med skulpturen og ting blir stadig mer selsomt. Og så er det statuen ferdig, men det er ikke slutten.

Det som overbeviste meg om å kjøpe dette albumet etter å bare å ha sett helt overfladisk på det var illustrasjonene. Det er tydelig at Marian Churchland har jobbet som illustratør i mange år. Evnen hennes til å tegne menneskekroppen og skape masse bevegelse i bildene som ser helt riktig ut er en nytelse å betrakte. Hun tegner også flotte interiør og eksteriør. Alt er tegnet med blyant, det er ikke en blekkflekk å se. Detaljnivået i tegningene er også svært imponerende. Du føler virkelig at dette er et kunstverk noen har lagt sin sjel i.

Jeg liker også veldig godt hvordan hun lar fortellingen ha sine hemmeligheter. Ingenting blir overforklart. Å vite alle fakta om hvem, hva og når er ikke det viktige her. Det handler om kunsten, om hva som driver den som skaper, om hva du er villig til å ofre for kunsten din.

Jeg pleier ikke å være så glad i forord og etterord, som regel hopper jeg glatt over slikt. Men i Beast både leste jeg dem og likte de svært godt. Churchlands bestevenninne har skrevet et fint lite forord, men mest interessant var etterordet som Churchland selv har skrevet om prosessen med å skape tegneserien jeg holder i hendene. Det var særlig et avsnitt jeg likte og som fikk meg til å tenke på prosessen jeg selv er inne i nå med å skrive noe jeg vil skal bli en roman.

«I’m inclined to think that it’s a good sign that the work has kept me struggling. If I’d come back to it and found it easy – easy to finish and polish off, to understand and mimic – then I’d be worried. As it is, the story still has a live current. Even now, I could hunker in the middle of it, connecting the wires, forever.»


Tid, ord og vampyrer

Oi, som tida flyr denne måneden. Jeg har stadig NaNoWriMos ordtellingspisk over meg, noe som sørger for minimalt med sosialt liv og at blogginnlegg blir liggende halvferdige. Derfor vil jeg nå ta meg tida til å oppsummere litt om hva som har skjedd i det siste. Den foregående helgen ble stort sett viet til to ting; NaNoWriMo (selvsagt) og fortsatt uhemmet dyrkelse av vampyrdillaen min.

På lørdag dro jeg til Outland for å hamstre inn nye bøker og tegneserier. Etter å ha siklet litt på den nye Death-samleboksen som jeg ikke har råd til (999 kroner!), kjøpte jeg en ny tegneserie (omtale kommer på torsdag) og to ny bøker, blant annet Marked, den første boka i serien House of Night.

Konseptet i House of Night er at vampyrisme kommet av et spesielt gen som gir utslag i tenårene. De utvalgte blir tatt med til en egen privatskole kalt The House of Night, der de skal lære å bli vampyrer og bli passet på mens kroppen deres forandrer seg fra menneske til vampyr. Ikke alle klarer seg gjennom prosessen, og vil i stedet dø en permanent død. I Marked følger i Zoey Redbird, spesielt utvalgt av nattens gudinne Nyx, i det hun starter sitt nye liv som potensiell vampyr.

Jeg fikk lest ut boka i går. Den er skrevet på noe som skal fremstå som ekte tenåringsspråk, noe som kan virke litt fjollete, og Zoey er kanskje litt vel perfekt og utvalgt, men det var alt i alt ganske morsomt og spennende å komme seg gjennom teksten.

Lørdag kveld så jeg film nummer to i Twilight-sagaen, New Moon. Jeg må si at jeg ble ganske positivt overrasket, særlig fordi all Bella-sytingen fra boka er kuttet drastisk ned. I stedet var det ganske mye humor og noen fine spenningsscener, noe jeg setter pris på. I tillegg kunne jeg le godt av all fan servicen (de unge muskuløse mannlige karakterene er stort sett i bar overkropp hele tida) og av den ganske teite kampscenen mellom Edward og volturiene på slutten.

Ikke minst har New Moon et veldig flott soundtrack, med artister som Muse, Lykke Li, Black Rebel Motorcycle Club, Death Cab for Cutie og Grizzly Bear. Om du ikke vil se filmen, anbefaler jeg uansett å gi filmmusikken en lytt.

Siden har jeg tilbrakt mesteparten av tiden min foran pc-en for å ta igjen for de uproduktive skrivedagene i starten av forrige uke. Jeg har mesteparten av plotet for nanowrimo-historien min klar i hodet, men merker at det stadig blir tyngre å skrive masse hver dag. Heldigvis har jeg klart  å være flink de siste dagene og hvis jeg bare får knotet ned 2500 ord i dag skal jeg være a jour og det å runde 50 000 på mandag bør være null problem. Håper jeg.

Etter det vil jeg forhåpentligvis oppdatere bloggen oftere, og med mer velformulerte innlegg enn dette.


Poesi mens vi puster 57

I

det er alt dette:

det er vinden mellom bygningene

det er de blafrende bladene i parken

det er de fjerne bønneropene,

trikkeskinnene gjennom gatene –

det er folk, møter, det er ord

det er broer mellom alle med lunger

det er regnet når det faller

mot fuktige fortau, dryppende takrenner,

en åpen port inn til en mørk bakgård

til en kald oppgang, en fremmed leilighet

til bokreoler og et gammelt biljardbord

til noe du kaller hjem

til en ukjent datter, et annet liv –

jeg går mot oktober eller november

og det er alt dette

og hvordan jeg rabler ned ordene

mumler og tenker: hva var det?

er-det-her-du-bor?

rable over ord, falle om

og bli liggende på gulvet,

vinteren hadde kommet

over natten


- Thomas Marco Blatt

utdrag fra Overalt bor det folk (2008)


Tegneserietorsdag presenterer: House of Secrets

Jeg er ikke så glad i skrekkfilmer, jeg har aldri helt skjønt greia med dem. Men litt skumle og creepy tegneserier kan jeg godt like. En god historie innen den sjangeren er House of Secrets.

Den unge jenta som kaller seg Rain haiker rundt i USA. Alltid innbitt selvsikker og med en bitende ironisk kommentar på lur. Hun forteller gjerne de hun møter om bakgrunnen sin, om de tragiske årsakene til at hun har stukket av hjemmefra, men ikke ord av det hun sier er sant.

Rain kommer til Seattle, der hun blir kjent med Tracy, en søt og naiv jente med trøbbel hjemme. Traci viser henne et forlatt hus der de begge kan bo. Traci introduserer også Rain for bandet Nightmare of Reason, og hun blir enige med å samarbeide med dem ved å la med bruke diktene hennes som låttekster. Rain går til sengs med den uspiselige vokalisten Eric, uten å bry seg så mye om at Traci er svak for ham.

Men det viktigste er huset. Det store gotiske huset med hemmeligheter der de bor. Rain våkner midt på natten og oppager at i kottet er det en mystisk spøkelsesrettsal der man dømmer mennesker med hemmeligheter og hun er utnevnt til å være vitne til rettsakene. Snart blir Rain og de nye vennene hennes utsatt for trusler fra dommerne, og Rain blir truet må måtte avsløre sine egne hemmeligheter fra fortiden.

House of Secrets er en tegneserie i den grøsser-gotiske tradisjonen, og en veldig bra en sådan. Historien holder godt på hemmelighetene sine og har flere overraskelser. Det er en fortelling som beveger deg. Manus er skrevet av Steven T. Seagle som har skrevet mye annet bra både for DC Comics og Marvel. Illustrasjonene er gjort av danske Teddy Kristiansen. Hans fine og særegne stil holder et høyt kunstnerisk nivå og er noe av det som gjør House of Secrets til en spesiell leseropplevelse.

Les House of Secrets og vær forsiktig hvis du noen gang blir tilbudt å bo i et storslått, men forlatt gotisk herskapshus.


Bursdagpus

På lørdag ble pusekatten vår et halvt år gammel. Dagen ble feiret med nye katteleker og en porsjon tunfisk. Begge deler var meget populært. Presley blir en stadig større og flottere skogkatt. Her er noen nye skrytebilder av verdens peneste pus.

Presley vokter platesamlingen (som muligens til hans skuffelse ikke inneholder noe Elvis).

En av de nye lekene, en tøybanan fylt med kattemynte skapte stor begeistring.

Presley troner på senga

 


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 285 andre følgere