Blant bandene som er booket til diverse festivaler rundt om i landet har det ikke vært så mange jeg tenkt at jeg bare måtte se. Helt til jeg så at Oslo Live har klart å huke tak i Echo and the Bunnymen. At disse heltene innen post-punk skulle spille midt i Oslo med en billettpris på latterlige 99 kroner virket helt utrolig.
Så i går vandret jeg mot Kontraskjæret. Først fikk jeg med meg DeLillos som oppvarming, også en meget hyggelig opplevelse. Kaninmennene fra Liverpool spilte sist på kvelden, da sola hadde forsvunnet bak et tre og temperaturen ble litt mindre brennende. Det ble en strålende konsert. Jeg ble minnet på at post-punk fortsatt er sjangeren med mest plass i hjertet mitt. Det hørtes et ekko fra de gode tidene på 80-tallet, men et veldig tydelig og høyst levende et. Et ekko som ga en lyst til å smile og danse og senere gå hjem og finne fram gammel vinyl og danse videre.
Først en video fra nyere tid. “Lips Like Sugar” var en av låtene de spilte mot slutten i går.
Så en klassiker fra 80-tallet, “Killing Moon” (antakelig kjent for mange fra soundtracket til Donnie Darko).
heisann, der kom det mange fine innlegg på rappen! Takk igjen for mange gode anbefalinger, skalsjekkeut-listen min blir stadig lenger og det er herrlig.
ok, så hadde jeg det fint i amsterdam/haarlem. men damn, det der gjorde vondt! (og jeg visste det på forhånd og. søkki)
fred: :)
vårløk: hehe, hvis det er noen trøst så er det mange som mener at konserten ikke var noe bra. Masse syting om skuffende det var på Underskog. Men det driter jeg i, for jeg kosa meg masse! Men Amsterdam/Haarlem høres meget digg ut det og! :)
Jeg sto og gråt foran scenen (fordi det var så fint).
Ah, godt at det ikke bare var meg som ble revet med. Jeg elsker konserter som får det til å rykke både i tårekanalene og dansefoten.