Jeg ble tægget på facebook, men jeg syntes den var såpass morsom at jeg tar den her på bloggen.
«Think of 25 albums that had such a profound effect on you they changed your life or the way you looked at it. They sucked you in and took you over for days, weeks, months, years. These are the albums that you can use to identify time, places, people, emotions.»
En nærmest umulig utfordring med andre ord, lista kunne lett vært dobbelt så lang. Men etter mye tenking, redigering og valgets kvaler har jeg kommet fram til følgende liste (i tilfeldig rekkefølge):
- The Cure – hele diskografien deres (ok, dette er juks, men hvis jeg skulle skrevet hver tittel på albumene deres som har hatt en enorm innvirkning på meg så hadde jeg brukt opp 1/4 av lista)
- Michael Jackson – Bad
- The Cranberries – Everybody else is doing it so why can’t we?
- PJ Harvey – To bring you my love
- Nick Cave – The boatmans call
- Pink Floyd – The Wall
- Depeche Mode – 101
- Jimi Hendrix – the experience
- Metallica – Black album
- Bjørk – Post
- Nirvana – MTV Unplugged
- Rage against the machine – Rage against the machine
- The Clash – Combat rock
- Leonard Cohen – I’m you man
- Cindy Lauper – A night to remember
- REM – Automatic for the people
- Joy Divison – Unknown pleasures
- The Smiths – Hatful of hollow
- Bob Hund – Jag rear ut min själ! Allt skall bort!
- Red Hot Chili Peppers – Californication
- Type 0 Negative – October Rust
- Morphine – Good
- Martha Wainwright – Martha Wainwright
- Portishead – Dummy
- Seigmen – Total
Denne lista bærer sterkt preg av at jeg var tenåring i siste halvdel av 90-tallet. Faktisk er det bare ett av albumene jeg har oppdaget etter at jeg fylte 20. Det er ikke det at jeg ikke hører på ny musikk, jeg oppdager ny kjempebra musikk støtt og stadig. Men det går veldig langt mellom albumene som virkelig gjør et dypt sjelelig inntrykk. Et av minusene med å bli voksen. Denne lista viser da ikke albumene jeg hører mest på i dag, men de som har vært blant de mest sentrale i å forme den jeg er. Vi kan jo ta «De 25 beste albumene oppdaget etter at du fylte 20» en annen gang.
1. mars 2009 at 1:07 pm
skulle jeg gjort en sånn en hadde det havna en del band jeg KUN hører på for mimringens skyld idag, eller fordi de betydde så mye for meg før.vel, kanskje ikke så mange, men et par i alle fall. de var fryktelig, fryktelig viktige. jeg savner også det, at musikk var så VIKTIG. jeg elsker musikk, det er ikke det. men den der intense identifiseringa med musikken, den intense følelsen av at jeg trenger den … nei, den dukker sjelden, om ikke aldri opp lenger nå.
1. mars 2009 at 1:58 pm
Sannelig ikke rart at du kan være min Personlig Musikkinspirator! Godt over halvparten av denne listen her fikk meg til å nikke både godkjennende og gjenkjennende.
1. mars 2009 at 2:50 pm
hmm.. jeg kunne nok også ha nevnt Californication jeg også.
hver gang jeg har lest gjenom andre som har gjort denne her så tenker jeg.. «åh nei! den glemte jeg.. og den!» osv
ops!
1. mars 2009 at 2:54 pm
OG portishead, rage against the machine, joy division & nirvana…
gud bedre! vi får ta 50 album neste gang tror jeg! hehe
vi har bra smak forresten… ;)
1. mars 2009 at 3:54 pm
Vårløk: Ja, det er litt trist hvordan man liksom ikke får nye yndlingsband lenger, band som snur opp ned på deg. Heldigvis har vi mimring. Jeg kan fortsatt høre på fx The Cure, Joy Divison og Seigmen og føle det jeg følte om den musikken da jeg var 17.
Delirium: Godt å høre. Jeg skal fortsette å gjøre mitt beste som musikkinspirator. :)
tante_grusom: Ble faktisk litt overrasket over å ikke se Californication oss deg. Det var jo «vårt» album gjennom hele tredjeklasse på Glemmen ;)
Det hjelper å sjekke andres lister ja. Jeg trodde jeg var ferdig med min da jeg tok en titt til på din og ble helt «Åh herregud, jeg har glemt Total!». Og det hadde jo vært ekstremt pinlig. Men man får ikke med alt nei..
Og selvsagt har vi god smak. Vi er jo best & kulest 8)
2. mars 2009 at 10:36 pm
Ha, ha, ha your so old! Nej vet du det stämmer inte alls! min erfarenhet är att det går i vågor plötsligt när man man minst anar det så dyker det upp ett nytt band som är helt speciellt det bara dröjer lite längre mellan gångerna det sker. Bra att ha gamla hjältar men fastna inte. Jag menar bob hund var gud för mig en gång men så kom Hästpojken!
8. mars 2009 at 9:23 pm
Hei der… fin liste…
jeg liker JoyD, Cure, PJ Harvey, Nick Cave og The Clash… RHCP også… Blood Sugar Sex Magic er nok klassikeren for meg… London Calling… og de to første av PJ… Jeg savner Pixies… utrolig viktig band for meg….. jeg synes det er viktig å være trofast mot musikksmaken sin… kanskje var man klokere før… på en måte…har kanskje blitt litt avstumpet… og svelger unna kameler og raper likegyldig musikkånde…
takk for at du deler
10. mars 2009 at 1:49 pm
mye kjent her ja… og mye bra; kan vel nesten kopiere hele listen, med unntakk av Bob Hund, Hendrix, Cindy Lauper og Metallica.