:imitabilis, interrupted

Det er ikke nødvendigvis sant at tålmodighet er en dyd. Noen ganger er den rett og slett et onde. Som når jeg i høst hørte en debutantpoet lese diktene sine, ble ganske begeistret, men bestemte meg pga slunken lommebok og overfylte bokhyller for å vente med å lese mer til den kom på biblioteket. Men det varte og rakk. Først i forrige uke var boka tilgjengelig og kunne bli med meg hjem.

Og nå er jeg grinete. Jeg er rett og slett dødsirritert over at jeg i flere måneder har vært uvitende om hvor sinnsykt bra :imitabilis av Janne Marie Fatland er. Disse diktene er noe av det beste jeg har lest på lenge. Jeg forsvinner inn i dem, teen min blir kald og jeg glemmer å gå av bussen.

Jeg elsker kontrastene som smyger fram i diktene. Det vakre, det groteske, det friske, det giftige, den myke kjærligheten og det destruktive begjæret. :imitabilis overrasker meg, overrumpler meg. Den stikker og kiler meg på samme tid.

Særlig liker jeg sommerfugldiktene i starten av samlingen:

på førsommaren fangar eg nye sommerfuglar

mellom nygrøne vekstar

og set dei i hus med glasvegger

om nettene brukar eg mørke venger

som fløyelslok over augo

så eg ikkje skal sjå at det gryr

[...]

midtsommars festar eg dei fargerike

i sytråd

så eg kan leie dei

i graset

i hagen

og vinden

kjenne vengeslag gjennom tråden

mellom mønster i fingerhud

og inn

[...]

først i munnen finn eg att dei mjuke vengeslaga:

pressar farga fivreldar mot ganen og syg ut vengekraft

til dei er heilt urørlege

Nå har jeg lært leksa mi: hører du en lovende ung poet så gå for helvete og kjøp den boka, og drikk heller et par øl mindre på neste forfatteraften på Mono.