Månedlig arkiv: november 2008

I want it all and I want it now

Jeg vet lørdag er en dag mange ikke er så mye på nettet (hallo, man har jo fri og har bedre ting å gjøre, surfe kan man gjøre på jobben) så derfor kommer jeg med denne lille oppfordringen i dag.

I morgen er det ny runde med Tordenbloggen og deres egen Rullerusk skal i ilden. Denne gangen er det meg vs fr. Martinsen. Det jeg fryktet har altså skjedd; jeg har blitt trukket ut til å battle en mye eldre og mer etablert blogg som opererer på ca det samme feltet som meg. Aiai. Jeg håper at noen av dere har lyst til å stemme på meg, det hadde vært morsomt å henge med i en runde til. Særlig fordi Tordenbloggen har fått trefftallene mine til å fyke i været. ;)

Så fra lørdag formiddag og til utpå natten er det bare å stemme i vei. Hvis dere føler dere i det supergenerøse hjørnet så kan dere skrive et par setninger om hvor bra rableriene mine er i kommentarfeltet på Tordenbloggen, det gir nemlig ekstrapoeng. Og stemmingen skjer altså her.

Jeg skal ikke bare reklamere for meg selv i denne posten, jeg skal også gi dere ukas «rocke ut på en fredag»-låt. (Jeg har allerede rukket å høre på den ca ti ganger i dag). God helg folkens!


6 (u)interessante ting om meg

Jepp, da var jeg blitt memetægget av Vårløk. Det er tydeligvis noen der ute som synes at bloggere ikke skriver nok om seg selv som det er og har laget dette memet som går ut på at bloggere skal utlevere seks mer eller mindre interessante fakta om seg selv. Selvabsorbert og glad i snodig trivia som jeg er, synes jeg selvsagt at dette er litt gøy. Reglene for memet er som følger:

  1. Du må linke til den som tagget deg,
  2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv, og
  3. Tagg fem andre blogger, og la dem få vite det gjennom å kommentere på deres blogg

Så her kommer det:

6 ikke så veldig spennende fakta om meg:

1. Jeg er veldig glad i trær

2. Når jeg tenker intenst på noe snakker jeg med meg selv (egentlig til en tenkt tilhører), ikke høyt, men jeg beveger leppene og gestikulerer. Gjerne mens jeg går bortover gata. (Ja, folk ser ofte rart på meg).

3. Jeg har hatt førerkort i snart 9 år, men er redd for å kjøre bil

4. Jeg ønsker meg en katt (helst en norsk skogskatt, de er fine og fluffy)

5. Jeg liker partall bedre enn oddetall

6. Min favorittgrønnsak er brokkoli (tett fulgt av gulrot og blomkål)

Også liker jeg å bryte regler innimellom så jeg tægger bare fire stykk: Fnugg, Gunn-Kristin, Kvinnekongen og Merqurio


Girl power comixx

Det herjer en feministdebattfeber i bloggosfæren for tida. Jeg har ikke orket engasjere meg eller en gang giddet å lese noe særlig av innleggene. Jeg er så ufattelig møkkalei diskusjonen om hva en feminist er, hvem som egentlig er feminister blablabla. I stedenfor sånn kjedelig «er du gucci-feminist eller livmorfeminist»-prat vil jeg være mye mer konstruktiv og fortelle hvilke inspirerende tegneserier dere kan lese.

5 på topp girl power-tegneserier

Strangers in paradise

Dette er den store «jeg kan ikke tro at en mann har skrevet dette» sagaen om to vanlige/uvanlige kvinner (og noen menn). Francine og Katchoo er noenogtjue, bor sammen og har vært venninner siden high school. Når de møter kunststudenten David og skumle folk fra Katchoos fortid dukker opp begynner ekstraordinære ting å skje. Serien er for omfattende til å la seg oppsummere her, men kort sagt handler den om kjærlighet, både den vennskapelige og romantiske sorten. Det handler om kjærlighet som dukker opp der du minst ventet det og på måter og i skikkelser du overhodet ikke ventet deg. Og om hvordan det av og til er en lang reise fram til det stedet der man vil være sammen med den man vil være med.

Strangers in paradise er rett og slett fantastisk. Et must å lese for alle som er opptatt av meningen med livet, kjærlighet og tegneserier.

Vamps

5 kvinnelige biker-vampyrer som herjer seg gjennom statene på jakt etter hevn, sex og ferskt blod. Det er essensen av Vamps. Elaine Lee står bak denne lille perlen fra 90-tallet. I åpningen kjører de fem vampyrdamene en stake gjennom gjennom hjertet til mesteren sin. Dermed er de frie til å gjøre som de vil og ikke være mesterens lille harem. 5 harleyer senere er de ute på veien og søker etter det gode livet, og etter hevn. Gjengens leder, Howler, vil ha hevn på de som tok fra henne barnet hennes når hun levde. Samtidig er tvillingsøsteren hennes på sporet av gjengen sammen med en etterforsker som skal løse mysteriet angående alle de blodløsene likene som stadig dukker opp. Drama og voldsomheter følger.

Dette er en fortelling med blod, vold, sex, gambling, motorsykler, alkohol og ikke minst fem hotte damer som ikke eier skrupler. Meget oppbyggelig for moralen til oss lovende unge piker med andre ord.

Questionable Content

Min desiderte favorittwebcomic. Hovedpersonen er strengt tatt Marty, en forsiktig og usikker indierocktype, men resten av persongalleriet har også etterhvert sterke roller. Og dette persongalleriet består stort sett av tøffe og kule jenter som ikke er redd for å komme med skarpe replikker, tømme en whiskeyflaske eller diskutere biseksualiteteten sin.

Questionable Content har karakterer med skikkelig personlighet, er veldig morsom og har som et av sine hovedbudskap at man skal behandle damer med skikkelig respekt. Synes noen burde gi skaperen Jeph Jacques en feministpris eller noe (ok, det høres bare døvt ut, men kanskje spandere en øl på ham og skryte litt av tatoveringene hans da).

Wet Moon

Ross Campbells fabelaktige verk om en gjeng med gothchicks down in the dirty south. Hovedpersonen Cleo og vennene hennes bor i den lille byen Wet Moon hvor de har begynt på første året på college. Dette er en veldig søt og kul tegneserie om dannelsesreisen til noen kule, men forvirra jenter som har piercing, tatoveringer, gothmetal og unaturlige hårfarger i fokus. Skulle ønske denne hadde eksistert da jeg var 15.

Ekstra kudos til Ross for å tegne skikkelige pene jenter som er langt i fra radmagre.

Møkkajentene

Er det flere enn meg som savner Møkkajentene på nest siste side i Morgenbladet? Kebbelife kan finne seg en annen avis, jeg vil ha ny dose med Møkkajentene hver fredag! Jeg tror mitt første møte med Møkkajentene var albumet Varmere, kaldere, varmere, kaldere. Et anmeldereksemplar ankom redaksjonskontoret til Under Dusken (studentavisa i Trondheim, hvor jeg jobbet en gang i tiden). En av unggutta av typen «jeg elsker å snakke om hvor tøff jeg er som drikker whiskey mens jeg leser Bukowski og er jeg ikke kul som kan sitere Nietzsche» plukket det opp. Reaksjonen lot ikke vente på seg: «Hehe, øh. De snakker om mensen og sånt, hø. Ææsj..». Bedre kvalitetsstempel trenger du ikke.


Du vet du er forelska når…

…du blir så glad av å tenke på kjæresten din at du får vondt magen


Det står skrevet i stjernene

Kanskje er det lettere å takle dårlige dager (slike som nevnt i forrige post) hvis man får litt forvarsel. Inspirert av Kvinnekongen har jeg derfor i dag konsultert de mer høytsvevende makter.

Rullerusk er tyr. Dagens horoskop lyder slik:

«You may find yourself working on paperwork or travel planning today when it occurs to you that travel cancellation and medical insurance are probably good ideas. Follow your instincts. There are roadblocks and detours on the roadway today.»

Lucky numbers: 10, 15, 19, 32, 42, 44

Compatible sign: Pisces

Det er godt å vite.

zodiac_signs_taurus_004080_

Sier stjernene noe spennende om deg i dag? Best å sjekke.


Det er noen dager

Det er noen dager
da du våkner om morgenen og oppdager
at mens du sov
har noen åpnet brystkassen din
og etterlatt hjertet ditt rått og åpent
Noen har drillet seg inn i hodet ditt
og fjernet sperrene som holder tankene om din egen svakhet borte
Noen har knust bærebjelken i stoltheten og ødelagt kontrollbordet
i selvtillitssenteret

Noen dager står du opp
og har helt klart krympet
Du er ikke stor og sterk og voksen
Du er bitteliten og kan ikke gå på møter, betale regninger og ha alt under kontroll
Hvis du bare var littegrann mindre kunne du krøpet under senga og blitt der
Noen kunne kommet med saft og kjeks og klemmer til du var blitt stor igjen

Det er noen dager du bare må vente på skal gå over


Poesi mens vi puster 12

En plomme faller fra treet

og treets blader

kan skimtes gjennom solstrålene

Råtner fra midten og ut,

eter av seg selv

I luften virvler støvet opp,

er allerede skygger i et selsomt mørke

Rosene sprenger seg ut, dogget

ligner glass, alt blir forstørret,

men lyset og glansen fra omverdenen

tvinger alt tilbake til seg selv

- Tone Hødnebø

fra samlingen Mørkt kvadrat (1994)


Grrls rock

Hurra! Da var det på tide å komme seg ut av kontoret, dra hjem, skru på stereoanlegget og jekke en øl.

5 på topp låter å rocke ut til på en fredagskveld (på en råtøff feministisk måte selvsagt)

1. The Donnas – «Don’t wait up for me»

2. Joan Jett – «Do you wanna touch me»

3. Peaches – «Boys wanna be her»

4. Hole – Boys on the radio

5. The Gossip – «Yr mangled heart»


Poesi og føleri

Da jeg i går kveld hadde kommet gjennom kulda, fått påspandert en øl og kapret en stol, la jeg fort merke til at publikummet på Monos litteraturaften var et annet enn sist jeg var der. På debutantaftener er det mange unge som har dratt med seg alle vennene sine. Denne gangen var det bare poeter av den mer etablerte garde som skulle opp på scenen. Og det syntes. Første rad var preget av damer på rundt femti i klær fra Designforum som nippet til vinglassene sine. Vi ungdommen var skjøvet litt mer i bakgrunnen. Helt greit for meg. Om et par tiår kommer jeg til å være en av de damene selv.

Jeg har oppdaget at jeg liker poesikvelder. Jeg liker å sitte og føle på noens stemme, noens ord. Når jeg hører dikt jeg ikke har lest tidligere klarer jeg sjeldent å feste meg ved hva de betyr, hva de egentlig sier. Det blir ikke mening for meg, bare stemninger. Jeg kan ofte si om jeg likte det jeg hørte, men sjeldent hvorfor. Å forklare hvorfor noe poesi får deg til å føle deg bra er like vanskelig som å forklare hvorfor man er forelsket. Man er det bare. Også liker jeg poesikvelder fordi man er stille. Det er noe eget ved å sitte på et vanligvis bråkete utested, omgitt av fremmede og kjente mennesker og være helt stille, respektfullt lyttende. Det føles godt.

Denne kvelden hadde to høydepunkter for meg. Det første var Tone Hødnebø, som innledet kvelden med å lese fra sin nye samling Nedtegnelser. Et perfekt eksempel på det jeg nettopp snakket om. Jeg falt for stemningen i diktene hennes. Mer kan jeg ikke si. Jeg kan komme tilbake til det når jeg har fått lest nedtegnelsene hennes.

Ingvild Burkey var den neste bak mikrofonen. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt så mye om henne før, men jeg hadde snappet om tittelen på den siste samlingen hennes og likte den; Den mest tenkelige av alle verdener. I begynnelsen gjorde jeg motstand mot det Burkey leste. Jeg syntes diktene hennes var for pragmatiske, de hadde ingen flyt, de var bare døde setninger for meg. Men hun leste lenge. Og etterhvert vant diktene meg over, jeg fant en hake å henge meg på, linjene dro meg med, plutselig rørte ordene ved meg likevel.

Øyvind Rimbereid kom så og leste fra Herbarium. Rimbereid ble kanonisert med sin diktsamling Solaris korrigert i 2004. Jeg må ærlig innrømme at jeg la fra meg dette bejublede verket etter ca 2 sider og kommer neppe til å røre det igjen. Heller ikke nå falt jeg for Rimbereids poesi. Diktene i Herbarium virket litt for mye som forelesninger presset inn i dikt. Jeg ble sliten da han leste sidelange dikt om økonomi og Enron og Bill Clinton. Litt mer postitiv ble jeg da han leste det siste diktet, det tredje diktet i samlingen som handler om rosen. Alle som kan skrive et dikt om rosen uten å falle i klisjéfeller får gullstjerne i boka hos meg.

Selv om jeg godt kan stå over Rimbereids poesi, så er jeg begeistret for ham som person. Han virker bare som en skikkelig trivelig kar der han står, og det er ingen tvil om at han har enorme kunnskaper. Heller enn å lese poesien hans får jeg lyst til å spandere en øl på ham og høre ham snakke. Jeg gjorde desverre ikke det. Det nest beste blir vel å ta en øl mens jeg leser essaysamlingen hans , Hvorfor ensomt leve, som virker veldig god.

Deretter var det tid for kveldens musikalske innslag. Finn Coren m/band har gitt ut plata I draumar fær du, hvor de har tolket dikt av Olav H. Hauge. Dette ble kveldens andre høydepunkt. Min kjennskap til Hauge er desverre begrenset, men jeg har likt det lille jeg har lest vært godt. Bandet hadde jeg aldri hørt om og ettersom musialske tolkninger av dikt kan bli så ymse var jeg i utgangspunktet litt skeptisk. Men allerede med de første tonene ble jeg vunnet over. Det var en perfekt framføring av musikk og poesi. Den lille timen de spilte gikk altfor fort. Tre av låtene er lagt ut på Corens *kremt* MySpace-side. Det anbefales på det sterkeste å gi dem en lytt.

Alt i alt; en fortreffelig poetisk aften.


Sisters are doing it for themselves… in Oslo!

Jeg mottok akkurat den beste musikalske nyheten jeg har hørt på lenge: I mars 2009 spiller The Sisters of Mercy i Oslo! Billettene legges visstnok ut på lørdag. Disse legendene innen gotisk rock kan man ikke gå glipp av. Jeg er ihvertfall klar for å finne fram den svarte sminken og så herje løs til «Temple of Love». Jeg lurer på om jeg rekker å slanke meg inn i de svarte lakkbuksene jeg kjøpte i ’99 innen mars…

Sisters of Mercys største hit «Temple of Love» (’92-versjonen):

Cover av The Stooges’ «1969″:


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 284 andre følgere