Jeg velger meg Oktober!

Jeg velger meg oktober!
I den det døde faller,
i den endringer får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe våger.

Jeg velger meg oktober,
fordi den stormer, feier,
fordi den skuler, uler,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den måned tanken våkner!

Jeg feirer altså at mitt yndlingsforlag, Oktober, har sluppet høstlista si med å stjele/låne fra Bjørnson og hemningsløst omdikte litt med nødrim og det hele. Det er nemlig mye å feire denne høsten. To av mine favorittforfattere, Hanne Ørstavik og Tore Renberg kommer med nye bøker denne høsten. I tillegg ga de akkurat ut en antologi som omhandler Ørstaviks forfatterskap. Den har allerede rukket å skape litt debatt. De siste dagene har redaktørene for antologien og kritikere av Ørstaviks forfatterskap diskutert i Klassekampen om hvorvidt det er feil å lage en antologi med artikler utelukkende skrevet av folk som er positive til forfatterskapet. Jeg ser ihverfall veldig fram til å lese den. Etter det vil jeg kanskje uttale meg her om jeg syntes at boka burde hatt flere kritiske røster.

Boka jeg er mest klappe i hendene spent på er den tredje boka i Tore Renbergs fortelling om Jarle Klepp, Charlotte Isobel Hansen. Jeg elsket Mannen som elsket Yngve. Jeg ble imponert av den sterke oppfølgeren Kompani Orheim. Jeg ser svimlende fram til å ha tredje bok i hendene.

En annen forfatter på Oktobers høstliste som må nevnes er Ingrid Z. Aanestad. Hun kommer med sin andre roman, Eg kjem med toget. Hun debuterte med en fin og underfundig liten bok, I dag er ein fin dag, i 2006 (jeg har en liten post på lur om den, som dukker opp her snart) og jeg er veldig spent på hvordan hun har utviklet seg siden debuten.

Jeg innser at denne posten ble uforbeholden reklame for Oktober, men jeg gir pokker ettersom de har en fantastisk forfatterstall og kun gir ut kvalitetslitteratur og ikke selvhjelpsbøker skrevet av kjendiser, nusselige “gavebøker” og lignende ræl. Jeg leser høstlista deres og får gåsehud. Og det er ikke fordi høsten har satt inn.

Fornyelser

Den observante leser vil i dag kanskje legge merke til noen små endringer her på vesle bloggen. Jeg har laget en ny side som heter “Bøker jeg har lest”. Jeg synes alltid at det er gøy å titte på blogger med lister som viser hva vedkommende leser eller lytter til, så da var det vel på tide at jeg lagde en liste selv over bøker jeg har lest i år. Jeg er litt nysgjerrig på hvor mange bøker jeg egentlig leser på et år. Jeg er også spent på om jeg på slutten av året vil kunne se et lesemønster. Jeg har hittil bare inkludert bøker i lista, ikke tegneserier. Jeg kommer til å se det litt an. Kanskje jeg inkluderer tegneserier etterhvert eller lager en egen liste for dem.

Andre fornyinger er at jeg har omrokkert litt på sidemenyen, slik at den nye fine boklista samt siden med gjestebok skal bli litt mer synlig.

Nå har jeg akkurat vært på biblioteket og lånt en fin bunke med lovende bøker så følg med.

Naughty librarian?

Foruten vårt blodferske forhold er det andre nye og spennende ting som skjer i mitt og min utkåredes liv. Jeg har rykket oppover rangstigen i bibliotekverden og fått fast ansettelse på selveste universitetet. Og mens jeg gjør min del for å dytte sårt tiltrengt kunnskap inn i hodene på nye akademiske generasjoner har min kjære satt seg på skolebenken igjen. Etter å ha vært borte fra utdanningssystemet en stund fant han ut at universitet kunne være en fin plass å henge. Men for å komme inn der trenger man altså denne forbaskede studiekompetansen. Løsningen; privatgymnas. Så i det den unge herremannen nok en gang finner fram skolesakene, sitter jeg på lunsjrommet og blir følt på tennene av mine nye kollegaer. De fleste er en generasjon eller to over meg. Etter siste oppdatering om småbarna til de av mine kollegaer som ikke er museumsklare, faller følgende ordveksling:

Eldre kollega 1: “Ja, har du noen barn da”?

Jeg: “Nei”.

Eldre kollega 2: “Har du mann da”?

Jeg: “Eh, nei”.

…

Jeg: “Jeg har hatt kjæreste i en uke og tre dager”

Eldre kollega 3: “Ja, hva driver han med da”?

Jeg: “Han går på videregående”.

…

Etter å ha nytt de litt forvirrede og småsjokkerte uttrykkene i noen sekunder, forklarte jeg tålmodig at min kjære nok både er myndig og over den seksuelle lavalderen. Ellers kunne det snart ha dukket opp et nytt skilt i skranken ved siden av utlånsreglene: “WARNING: Naughty librarian”.

Hvilket innlegg i bloggen min har…

Jeg merker at jeg sliter litt med å komme i gang med blogginga igjen. Problemet med å starte på nytt etter et opphold er at jeg blir så altfor kritisk i forhold til hva jeg kan skrive om i “comeback-innlegget”. Så da passer det jo ganske bra at Virrvarr tagget meg med et meme. Etter å ha svart på denne er jeg i farta igjen.

Hvilken post i bloggen din er bloggens mest kommenterte, og hvorfor?

“Hatbølge mot emoer” er den posten med flest kommentarer. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje fordi nesten alle har en mening om emoer? Eller i det minst en mening om hvordan man bør behandle de som skiller seg ut.

Hvilken post i bloggen din var den første som ble så mye kommentert at du ble overrasket?

Det må være “Blond, blondere…” hvor jeg skriver om at jeg hadde bleket håret. Jeg skrev den bare fordi jeg var begeistret for den nye looken min, men syntes egentlig det var litt pinlig at jeg hadde lagt ut noe så overfladisk. Så jeg vurderte å slette posten, men så begynte det å tikke inn kommentarer, flere enn hva det pleier å være på mange av de “seriøse” innleggene. Så det er tydelig at utseende selger ;)

Hvilken post i bloggen din ville du helst at statsministeren (eller en annen med makt) skulle lest?

Tja… det er jo ikke så ofte jeg blogger om samfunn og revolusjon. Men innlegget “Et eneste rom” hvor jeg forsvarer Blitz og Hausmania med argumenter om at vi trenger steder der ungdom kan vanke uten å ha masse penger og hvor alternative kulturformer kan dyrkes fram er jeg ganske fornøyd med.

Hvilken post i bloggen din ville du helst at drømmedama/mannen skulle lest?

Hehe, nå er det jo slik at jeg for noen uker siden traff en særdeles lovende ung mann og selvsagt måtte jeg blogge litt om det slående inntrykket han hadde gjort. Så var det selvsagt noen som sladret til den unge mannen om bloggen min. Og ved å lese innlegget jeg skrev om ham, ble han overbevist om å kontakte meg for å spørre om vi skulle treffes igjen. En meget vellykket date fulgte og nå er vi altså et par. Så selv om det innlegget ikke var noe jeg ville at han skulle lese i utgangspunktet, så fungerte det altså på best tenkelig måte.

Hvilken post i bloggen din har best bilder av deg selv?

Ah, det må selvsagt være “Blond, blondere”…

Hvilken post i bloggen din har de beste kommentarene?

Ooh, vanskelig… Mange har jo mye fint å si, men jeg synes kanskje at diskusjonen som fulgte i kjølvann av “Seksuelle klisjeer” var spesielt morsom.

Hvilken post i bloggen din har kommentar fra den mest kjente personen?

Tja, Virrvarr må da kunne kalles en kjendis i bloggverden og hun kommenterer jo her støtt og stadig ;) Men Idol-stjerner og skuespillere lar vente på seg.

Hvilken post i bloggen din ligger på toppunktet i leseutviklingen?

Jeg hadde flest lesere i juli og det er fordi Google har bestemt seg for at når noen søker etter bilder av Katherine Moennig er bildet jeg har postet i “Radiodokumentar om lesbiske i Oslo” øverst på trefflista. Så trefftallene mine sier strengt tatt ikke så mye om lesertallene mine. Ellers var det i mars etter “Hatbølge mot emoer” at lesertallene begynte å gå oppover.

Hvilken post i bloggen din blir oftest funnet av søkemotorene, og hva søker folk på?

“Radiodokumentar om lesbiske i Oslo” får flest treff. Det folk søker på er ofte “Katherine Moennig”, “emo” og “tatovering”. En god del søker på “rullerusk” og det er jo hyggelig.

Hvilken post i bloggen din er mest undervurdert?

Jeg synes flere burde lese og kommentere postene om Lisa Charlotte Baudouin Lie. Hun er en av mine største helter innen scenkunst og litteratur og jeg skrevet om romanen hennes, diktsamlingen og anmeldt en forestilling på Black Box. Liker du det surrealistiske og makabre så få øynene opp for denne dama!

Hvem tagger du?

Hm, jeg vet at du ikke alltid svarer på memer Oda, men jeg prøver nå å tagge deg likevel.

Men Rullerusk var ikke død

Det har vært en svært rolig sommer her på lille bloggen. Det var strengt tatt ikke meningen at det skulle bli så stille, men mye skjedde i den virkelige verden. Det har vært reising til fremmede land, familiesammenkomster, jobbing og nye spennende mennesker som har kommet inn i livet mitt. Nå merker jeg at det beynner å klø litt i bloggerfingrene mine og at jeg er litt sulten etter å bruke tastaturet til å uttrykke meg igjen. Men først tenkte jeg at vi skulle ta en liten fotokavalkade for å oppsummere sommeren.

Jeg var en uke i Paradis aka hytta

Jeg og broren min brukte noen dager på å fjase rundt i gamlebyen i Tallin.

Jeg så Russland fra den estiske grensa.

Jeg dro til London for å besøke venner og tilbrakte rimelig mye tid på Tate Modern, samt på diverse puber.

Jeg var på Øyafestivalen og så blant annet Sonic Youth. Jeg brukte også altfor mye penger på altfor dyr øl, og stod i altfor lange køer for å kjøpe altfor kjip mat.

Jeg begynte i ny jobb

Jeg var plutselig ikke singel lenger.

Kort sagt; en utmerket sommer.

London Calling

Jeg befinner meg for tiden i en av mine favorittbyer, London. Jeg besoeker gode venner, vandrer langs Themsen, tilbringer flere timer paa Tate Modern, drikker stoerre mengder Chablis paa en koslig pub og shopper aldri saa lite paa markedet i Camden. Jeg har det fantastisk, for det er umulig aa ikke ha det bra naar man bor hos gode venner i denne byen. Likevel er det noe. Denne turen oppleves annerledes enn mine tidligere besoek. Jeg har nemlig i loepet av sommeren rukket aa bli ganske saa forelsket. Og naar man er forelsket faar det aa reise en ny dimensjon. Paa en maate faar reisen et preg av savn. Jeg er borte fra personen jeg helst vil se hver dag. Men det er et savn som ikke er trist. Jeg vet at han savner meg ogsaa, og gleder seg til at jeg skal komme hjem. Dette savnet preger ogsaa alt jeg ser og gjoer paa turen min. For nesten hver ting som skjer tenker jeg at jeg saa gjerne skulle ha delt disse intrykkene med ham. Man si at det aa hele tiden knytte ting opp mot en person som ikke er tilstede, gjoer at man blir fravaerende selv og vil faa mindre ut av sine opplevelser. Men jeg tenker jeg at jeg faar mer ut av det som skjer gjennom savnet mitt. Fordi jeg stadig vekk tenker paa hvordan jeg ville ha kommentert ting til ham eller lurer paa hva han ville syntes om noe, er jeg mye mer aktiv naar det kommer til aa absorbere inntrykk. Jeg maa faktisk tenke ut hva jeg synes fordi jeg oensker aa dele tankene mine med noen viss mening jeg setter stor pris paa.

Det er ingen tvil om at forelskelse kan vaere en temmelig altoverskyggende foelelse. Hvis jeg ikke var saa ensporet forelsket kunne denne posten lett handlet mer om hvor glad jeg er i Tate Modern, klaging over at Urban Outfitters har for hoeye priser eller min fasinasjon for rekecocktailpotetgull. Ensporet som jeg er endte jeg i dag opp paa National Gallery, paa en utstilling med navnet og temaet “Love”. Paa en vegg inne i galleriet fant jeg et stykke konseptkunst av Yoko Ono. En sort vegg og et lite bord med smaa papirlapper og blyanter. En av grunnene til at jeg liker Yoko er at verkene hennes svaert ofte har positive budskap, gjerne knyttet opp mot begreper som “Dream” og “Love”. I dette tilfellet skulle vi som kom til utstillingen ta et bilde av noen vi er glad og feste til veggen, eller skrive en beskjed til noen vi er glad i paa en av de smaa papirlappene og henge den opp. Min beskjed henger ogsaa der naa. Det staar at jeg kommer hjem til deg snart.