En venn av meg sa en gang at hun testet alle nye mennesker hun vurderte å bli venner med ved å spille Morphine for dem. Hvis de ikke likte Morphine var det bare å holde seg unna. Jeg er fristet til å si meg enig. En person som ikke liker Morphine kan umulig ha verken smak eller hjerte. Altså ikke en person man vil omgås.
Morphine er lyden av hjerteblodet som pumper gjennom årene. PJ Harvey skal ha sagt at hun pleide å sette seg på en av høytallerne under Morphine-konserter. Garantert musikalsk seksuell tilfredstillelse. Morphine er næring for både kroppen og sjelen. Smektende og stimulerende for sansene. Beroligende balsam for nervene. Enkelheten i trommer, bass, saksofon, frontet av Mark Sandmans vokal er besnærende og uslåelig.
Om jeg føler meg sterk, sexy og uslåelig. Om jeg føler meg liten, redd og skjelvende i fosterstilling. Morphine er alltid riktig. Mark Sandman er død. Men han snakker til meg for det. Han sier “You’re good, good, good”. Han sier “I can tell you taste like the sky cause you look like rain”.
Jeg lener meg tilbake, åpner opp hjerteklaffene og lar Morphine flyte inn.
