Filmen nevnt i forrige post, Itty Bitty Titty Committe, er sterkt inspirert av Riot Grrl-bevegelsen som oppstod i USA på begynnelsen av 90-tallet. En av frontfigurene for bevegelsen var Kathleen Hanna og bandet hennes Bikini Kill.
Her er en YouTube-film jeg fant som viser klipp fra blant annet Buffy, X-men, Kill Bill, Wonder Woman og Carrie til lyden av en av Bikini Kills tøffeste låter, Rebel Girl. Både feministen og nerden i meg ble veldig glad da jeg så denne.
JADA!
Hva kommer det av at Riot Grrrl-greier dukker opp over alt for tida? Jeg har nettopp blitt ganske grundig introdusert for konseptet via den første av disse bøkene og føler at jeg kan ha gått glipp av noe ganske vesentlig da jeg var fjortis.
Ooh, zine-bøker!
jeg oppdaget heller ikke riot grrl-greia før for noen år siden. Kanskje fordi dette var før internett og med mindre du visste hvor du skulle lete var disse tingene vanskelig å oppdage.
Hvorfor dukker det opp nå? Tja, kanskje fordi jentene som holdt på med dette holder på å bli voksne og etablerte nå? Dermed er det mer ufarlig og det kan trekkes fram og betraktes på trygg avstand? Eller kanskje det bare er naturloven om at alt må bli retro en eller annen gang. En annen mulighet er at denne bevegelsen får fokus fordi vi desperat trenger inspirasjon til en ny type opprør.